Til hovedinnhold
Norsk English

Frafall blant videregåendeelever kan reduseres

Tiltak satt i system forebygger frafall i den videregående skolen. Bevisstgjøring av kontaktlærere, kompetanseheving hos rådgiverne og etablering av støttenettverk rundt enkeltelever, er eksempler på tiltak som virker.

Det viser SINTEFs evaluering av prosjektet ”Satsing mot frafall i videregående opplæring”. Prosjekt ble gjennomført fra 2003 til 2006 i regi av Utdanningsdirektoratet

"Intet menneske er en øy"
Her finner du hele rapporten fra evalueringsprosjektet "Intet menneske er en øy" og et sammendrag med hovedpunkter fra evalueringen.

Stort frafall
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at bare 67 prosent av elevene som startet på grunnkurs for første gang i 2000, fullførte utdanningen før det var gått fem år.

Tilsvarende tall for 1999-kullet var 70 prosent.

Fokus på tiltak
”Satsing mot frafall i videregående opplæring” ble påbegynt som ledd i Bondevik-regjeringens bekjempelse av fattigdom i Norge. Et av målene med prosjektet har vært å utvikle effektive tiltak for forebygging av frafall, pluss tiltak for å fange opp ungdom som faller fra og veilede dem tilbake i arbeid eller utdanning.

Evalueringen viser at mange skoler som gjennomførte tiltak, så en klar nedgang i frafallet.

– Men ennå er det for tidlig å vurdere eventuelle effekter på landsbasis, sier seniorforsker Trond Buland ved SINTEF Teknologi og samfunn, som har ledet arbeidet med evalueringsrapporten.

Viktig bevisstgjøring
Samtlige fylkeskommuner deltok i prosjektet.

SINTEF har gjennomført sin evaluering ved å intervjue et utvalg av deltakerne for å trekke mulige suksessoppskrifter ut av erfaringene.

Evalueringen viser at satsingen bidro til en viktig bevisstgjøring og fokusering på frafallsproblematikken.

– Denne bevisstgjøringen kan i seg selv ha bidratt til å redusere frafallet ved de skolene som har lyktes, sier Buland.

Mangfold av tiltak
Evalueringsrapporten viser at samtlige fylkeskommuner utviklet et mangfold av tiltak, rettet både mot forebygging og oppfølging.

Tiltak som med hell er benyttet i prosjektet omfatter blant annet:

  • Styrking av yrkes- og utdanningsveiledning.
  • Utvikling av alternative læringsarenaer og opplæringsløp – ved at enkelte elever har fått deler av sin opplæring gjennom utplassering i   arbeidslivet. 
  • Økt foreldreinvolvering. 
  • Oppmyking av overgang mellom ungdomsskole og videregående skole – ved at skoletrøtte elever fra ungdomsskolen får et besøksopplegg ved den videregående skolen på forhånd.

System og nettverk viktig
 – Men vi ser at enkelttiltak ikke er det avgjørende for å oppnå resultater. Derimot er det avgjørende at man klarer å få til et lokalt utviklet tiltaksmangfold, der tiltakene inngår i et system, sier Buland.

Han peker også på at det er avgjørende at et nettverk i og utenfor skolen står klar til å hjelpe den enkelte elev når frafallssymptomer som høyt fravær melder seg.

Rådgivere og kontaktlærere
Ifølge SINTEF-forskeren bekrefter evalueringen at det er viktig å styrke kompetansen hos rådgiverne, samt bevisstgjøre kontaklærerne på at de er sentrale aktører i arbeid med å forhindre frafall.

Må forankres hos ledelse og eier
– Skal man oppnå gode resultater på dette feltet, har det også sentral betydning at arbeidet er solid forankret hos skoleledelsen, hos skoleeier og i planapparatet både ved skolene og hos skoleeier, sier Buland.

Han understreker at arbeidet må være hele skolens oppgave, men at noen må ha et klart ansvar for at det blir gjort.

– Dette ansvaret må ligge hos skoleleder og skoleeier i fellesskap, sier seniorforsker Trond Buland.


Av Svein Tønseth