Til hovedinnhold
Norsk English

Forsket på fremtidens takløsning

En ny rapport fra SINTEF Byggforsk presenterer målinger på lette kompakte takkonstruksjoner med mye byggfukt, hvor uttørkingen og muggvekstutviklingen er fulgt opp over en toårsperiode.


SINTEF Byggforsks forsøkshus på Voll i Trondheim. Taket består av 8 lette, kompakte treelementer - hvert med en bredde på 1,2 m og lengde 5 m. Takelementene er åpnet med små borhull  ved hvert takutstikk slik at uteluft til en viss grad kan passere gjennom elementet fra den ene langsiden av huset til den andre.

– Byggfukt i isolasjonslaget i kompakte uluftede tak vil generelt tørke ut meget sakte, sammenlignet med uttørkingshastigheten i et luftet tak. Det er imidlertid tidligere blitt observert at mange kompakte tak som er blitt fuktet opp, tørker raskere enn hva man teoretisk forventer, sier seniorforsker ved SINTEF Byggforsk, Stig Geving.

Mye av dette tror man skyldes at det kan oppstå lekkasjer av uteluft gjennom takkonstruksjonen, og at denne kan virke uttørkende. I tillegg er det observert at det ofte er relativt lite muggvekst i kompakte tak – selv om takene har vært ganske kraftig oppfuktet i byggefasen. En teori er at siden temperaturen i kompakte takkonstruksjoner når opp i 50-60 grader C, vil dette kunne drepe eventuell muggsopp.

Måling i forsøkshus
Rapporten fra SINTEF Byggforsk presenterer måleresultater fra et forsøkshus hvor lette, kompakte takkonstruksjoner ble fuktet opp for å simulere oppfukting i byggefasen. Uttørkingshastigheten ble deretter fulgt opp ved å se på uttørkingseffekten av at uteluft ved vindpåkjenning lekker gjennom isolasjonssjiktet fra raft til raft via tilsiktede små åpninger mot isolasjonssjiktet, og da samtidig tar med seg noe av fukten i taket. I tillegg ble utviklingen av muggvekst i taket fulgt opp gjennom måleperioden på to år. 

Dette arbeidet er gjort innen prosjektet Klima 2000 og Climate Adapted Buildings, med støtte fra bransjen og Forskningsrådet.

God uttørking og lite muggvekst
Målingene viste klart høyere uttørking for takkonstruksjoner som hadde en viss grad av ventilasjon av uteluft gjennom isolasjonssjiktet, det vil si hvor det var laget små lufteåpninger ved raft. Lufteåpningene ved raft (i form av hull) tilsvarte en kontinuerlig luftspalte på 1 mm.

Forsøkene er gjennomført på et relativt lite tak med en lengde på ca 5 m, og det er sannsynlig at uttørkingseffekten vil være mindre på større tak på grunn av større motstand mot luftgjennomstrømning. Dette kan imidlertid tenkes å motvirkes ved å legge inn små kanaler i isolasjonssjiktet eller ventiler midt på taket. Målingene viste også relativt lite muggvekst i taket – mindre enn forventet. En mulighet er at høye temperaturer i solperioder dreper eller bremser muggveksten.

– Prosjektet har vist at det er mulig å bygge kompakte tak som faktisk har gode uttørkingsmuligheter. Kanskje kan dette være fremtidens robuste takløsning? sier Stig Geving.