Rapporten gir opplysninger som er viktige for dem som vil lete etter olje og gass i Barentshavet.
Sju oljeselskaper har allerede kjøpt seg inn i studien. – Det er fortsatt mulig for andre selskaper å få tilgang til resultatene, opplyser prosjektleder Kjell Øygard som er seniorforsker ved SINTEF Petroleumsforsknings Stavanger-kontor.
SINTEF har utført studien i samarbeid med selskapene PEGIS, Geolab Nor og PGS
Erosjon og oppløft av havbunnen
Flere steder i Barentshavet er mennesket millioner for seint ute til å bli rike på det sorte gullet som engang har ligget under havbunnen i nord.
For 30-40 millioner år siden begynte Grønland å flytte seg vestover, og Nord-Atlanteren åpnet seg. Nye områder ble dermed havbunn, og de øverste lagene ble ”skrubbet bort” som følge av erosjon. Dermed ble lagene under løftet opp. Det førte mange steder til oppsprekking av takbergartene – det vil si det geologiske laget som inntil da hadde forseglet reservoarene.
Kilder tørket ut
Samtidig tørket tilførselen til reservoarene ut. Siden har det ikke blitt produsert vesentlige mengder av olje og gass i de områdene der havbunnen ble hevet. Dette fordi kildebergartene ble liggende for høyt, og da var det ikke lenger varmt nok til at organisk materiale ble omskapt til olje og gass.
Reprise under istider
I forbindelse med istider i de par siste millionene av år, oppsto på nytt erosjon og havbunnsheving med oppsprekking av takbergarter.
Kvantifiserer og tidfester erosjonen
SINTEF-studien har gjort en detaljert kvantifisering av hvor store masser som er blitt erodert bort i de ulike delene av Barentshavet – og på hvilke tidspunkter. Deretter ble den petroleumgeologiske effekten av disse endringene simulert.
Studien viser at det er størst sannsynlighet for å finne olje og gass i de områdene som har vært minst utsatt for erosjon.
– Til tross for at store mengder olje og gass er tapt, finnes det fortsatt store mengder bevart i spesielle strukturer som for eksempel i Snøhvit og Goliat. Man må huske på at Barentshavet er stort, og bare en liten del er undersøkt foreløpig, sier SINTEFs Kjell Øygard.
SINTEF mener fortsatt det bør satses mer på leteboring i Barentshavet, og at det bør tas i bruk ny teknologi innenfor seismikk, geologi og boring.
Av Svein Tønseth
