Til hovedinnhold

Folks frykt koster mer enn nedstengingen

Nedstengningen av Norge ga mindre koronanedkjøling av økonomien enn folks fryktbaserte sparing, viser vår nye regnemodell.
Hva hadde mest påvirkning på økonomien da Norge gikk i korona-modus? SINTEF har utviklet en ny regnemodell som gir overraskende svar. Illustrasjon: Shutterstock/Linda Bestwick
Hva hadde mest påvirkning på økonomien da Norge gikk i korona-modus? SINTEF har utviklet en ny regnemodell som gir overraskende svar. Illustrasjon: Shutterstock/Linda Bestwick

Hvor mye vil regjeringens Covid-19-tiltak krympe Norges brutto nasjonalprodukt (BNP)?

Svar har kommet både fra det regjeringsoppnevnte Holden-utvalget og andre økonomer.

Men ingen av dem har sammenliknet det økonomiske tapet som nedstengning av servicebedrifter ga, med det tapet som fryktbaserte atferdsendringer hos forbrukerne har skapt under krisen.   

Alternativ modell

For å lære mer om drivkreftene som nå har kjølt ned norsk økonomi, har vi i SINTEF utviklet en enkel, alternativ matematisk modell.

Den har gjort oss i stand til å sammenlikne effekten av på den ene siden: nedstengningen i Norges fornøyelses-, underholdnings-, velvære- og sportssektor – alt fra frisører til treningssentre og fornøyelsesparker, med på den andre siden: de endringene krisetiden har utløst i folks sparetilbøyelighet og forbruk.

Les også: Hjemmekontor gjør oss ikke mindre produktive

Frykten er dyrest

Beregningene våre viser at frykten koster mer enn nedstengningen.

I regnestykket så vi bort fra skolestengningen, som for øvrig har vist seg å bli veldig kostbar, ifølge SSB).

Et blikk på det «korona-liberale» Sverige har styrket troen vår på resultatene. For i Sverige har fallet i BNP vært omtrent like stort som i Norge – uten at noen sektor i økonomien ble stengt ned.

EU forventer da også at Sveriges BNP vil krympe med hele 6,1 prosent i 2020. Tilsvarende forventning for Danmark, som hadde mer omfattende nedstengning enn Norge, er til sammenlikning et fall på 5,9 prosent.

(https://ec.europa.eu/info/business-economy-euro/economic-performance-and-forecasts/economic-performance-country_en)

Derfor trengs en ny regnemodell

Bakteppet for nybrottsarbeidet vårt, er at tradisjonelle samfunnsøkonomiske modeller ikke er designet for å håndtere kriser som en pandemi.

Ofte må det «skrus» så mye på modellene for å tilpasse dem til slike hendelser, at forutsetningene som legges til grunn bestemmer det meste.

Enkle analyser vil derfor ofte gi like godt innblikk i kriser som det komplekse modeller av mindre krevende hverdager gjør.

Annen tilnærming

SSB gjorde en slik enkel analyse, men så på en full nedstengning av næringer. (https://www.ssb.no/nasjonalregnskap-og-konjunkturer/artikler-og-publikasjoner/_attachment/417243?_ts=1713fe8af10) Vi valgte en litt annen tilnærming.

Ut fra permisjonstall så vi på hvor stor andel av hotell og restaurantnæringen som faktisk ble stengt ned.

Vi så på hvor stor andel av kulturlivet som måtte lukke døren – musikere sliter, mens bloggere og forfattere kan fortsette som før.

Vi så også på hvor mye av sport og fornøyelser som forsvant – ingen fotballkamper ble spilt, men lotto kunne fortsatt spilles.

Stengte ned restauranter – ikke matlysten

Vårt første anslag var at denne nedstengningen hadde en direkte effekt på BNP i form av et fall på to prosent.

Så bygde vi vår nye, enkle modell for å se på ringvirkningene av den samme nedstengningen med en liten «vri».

Her tar vi hensyn til at når den lokale restauranten stenger ned, så forsvinner riktignok mat- og drikkevarebransjens leveranser til denne restauranten. Men forbrukerne spiser ikke mindre av den grunn.

Slår ut bakover, ikke fremover

Leverandøren får kanskje solgt varene sine likevel, nå til en dagligvarebutikk. Modellen vi konstruerte, kalles en hybrid kryssløpsmodell.

Kjernepunktet i modellens forutsetninger, er at sektorer som stengte ned, ikke påvirket næringer bakover i verdikjeden – bare aktører lengre ut i kjeden.

Når vi regner slik, blir fallet i BNP tre prosent. Dette samsvarer med SSBs beregnede ringvirkninger av å stenge ned hotell og restaurant­sektoren, selv om modellforutsetningene er noe annerledes.

Les også: Kan koronaviruset redde naturen?

Sparingen økte

Det siste grepet vi gjorde, var å bruke publiserte data for å se hvor mye forbrukerne har endret sin adferd.

Spareraten har gått opp, dagligvarehandel øker, netthandel øker, men resten av detaljhandelen sliter. Den totale effekten på BNP når vi tar med dette, blir et fall på sju prosent. Endret konsum står med andre ord for en reduksjon i BNP på fire prosent.

Nedstengningen er altså ikke hovedposten på koronaregningen.

Usikkerhet endrer vaner

Fallet i forbruket gir størst utslag. Et fall som oppstår fordi folk endrer sine vaner når usikkerheten øker. Denne endringen er ønsket dersom den bidrar til redusert smittespredning, men uønsket hvis den kun bidrar til redusert konsum.

I tillegg ble nedstengingen ganske kortvarig, selv om noen sektorer må vente lengre enn andre. Samtidig skal det ikke utelukkes at mange permitterte vil redusere forbruket og øke sparingen også etter at de får jobben tilbake, altså blir mer forsiktige grunnet usikkerheten de har opplevd.

Nedstengingen, eksklusive den dyre skolestengingen, ble altså ikke den økonomiske hovedbyrden under koronaens tid i Norge. Det er det verdt å vite neste gang en pandemi rammer oss.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv mandag 22. juni 2020 og gjengis her med DNs tillatelse.

Publisert mandag 29. juni 2020
av Christina Benjaminsen for Gemini.no

Også publisert i Dagens Næringsliv