Skrevet av seniorforsker Arnt-Gunnar Lium og forskningslederAnsattinfo mangler fra avdeling Anvendt økonomi i SINTEF Teknologi og samfunn.
Artikkelen ble første gang publisert i forbindelse med Infrastruktur-kampanjen på Mediaplanet.
Infrastruktur er som regel svært kostbart og legger beslag på betydelige ressurser. Lang levetid kombinert med få, om noen, alternative anvendelser gjør feilinvesteringer ekstra uheldige.
For å evaluere private og offentlige investeringer brukes analyserammeverk som: nyttekostnadsanalyse, konseptvalgutredninger og kvalitetssikringsmetodikk. Disse tilnærmingene søker i all hovedsak å evaluere ett eller flere enkeltprosjekt, mens samspillseffekter mellom ulike prosjekter i begrenset grad tas med.
Et eksempel på en investeringsbeslutning er bygging av skoler. Analysen i forkant av investeringsbeslutningen avgrenses ofte til hvorvidt skolen bør bygges eller ikke, når den bør bygges og med hvilken størrelse. I et systemperspektiv vil det imidlertid kunne være svært viktig også å vurdere om det, f.eks., finnes en eksisterende skole i nabokommunen som kunne vært benyttet dersom transporttilbudet ble endret.
Det å identifisere og utnytte slike muligheter på en koordinert måte kan gi betydelige gevinster. Utvikling av skoleinfrastrukturen ved å bestemme antall skoler, deres optimale kapasitet og innfasingsrekkefølge, når en samtidig skal ta hensyn til andre kommuner, veiinfrastruktur, bosettingsstruktur, kollektivtilbud, osv. er derimot ikke trivielt. Det hele koker ned til spørsmålet: Hvordan kan en finne de beste investerings- og bruksmulighetene i tid, rom, på tvers av sektorer og administrative oppdelinger under budsjettbegrensninger og usikkerhet for mange alternative investeringer?
Erfaringer SINTEF har gjort innen andre bransjer, viser at simultan evaluering og koordinering av alternative investerings- og driftsløsninger kan gi potensielt store gevinster både monetært og i kvalitet. Et eksempel på en slik koordinert tilnærming med evaluering av mange alternativer finner en i norsk naturgassbransje. Bruk av et slikt optimeringsverktøy har ført til en estimert besparelse på 10 milliarder kroner for en av våre industripartnere over en tiårsperiode.
Rådgivende ingeniørers forening estimerte i sin rapport "Norges tilstand 2015" et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på 2600 milliarder. Dersom det er slik at bedre verktøy også kan gi bedre beslutninger og ressursbruk for offentlig sektor så er potensialet betydelig. En milliard her og en milliard der, det blir penger av det til slutt.
