RFID er en liten identifikasjonsbrikke som ved hjelp av radiosignaler kan kommunisere med en leser. På samme vis som AutoPass-brikken på bilruten gjør at vi ikke trenger kommunisere med en pengeinnkrever, kan en brikke på matvarene våre effektivisere handlerunden vår.
Den dagen alle varer i et supermarked har RFID går tingene greit. Du fyller opp handlevognen, og går gjennom en portal ved kassen. På en skjerm dukker alt det du har kjøpt opp. Er du enig i summen, kvitterer du med kode eller fingeravtrykk. Dersom Datatilsynet tillater det, vil også bankkortet ditt være RFID-basert slik at du slipper å dra det. Har du penger nok på kontoen, åpner utgangsdøra seg og du slipper ut med varene. Dersom beløpet på kontoen din ikke er noe å skryte av og du rett og slett ikke har nok penger, legger du varene du lettest kan unnvære på et returbånd til du ender opp med et akseptabelt beløp.
En annen aktuell anvendelse rundt mat og dagligvarer, er kontroll av matkvalitet. Ømfintlige matvarer kan utstyres med en temperatur/tid-sensor slik at mottaker umiddelbart kan sjekke om noe av forsendelsen har ligget varmt for lenge. På samme måte kan varene i butikken selv si ifra dersom noe er galt ved oppbevaringen. Med RFID blir det mulig å dokumentere hele kjeden fra råvare til ferdig produkt.
Griper om seg
Teknologien er egentlig mer enn 60 år gammel, men er først blitt tatt i bruk i større skala de siste 15 årene etter at miniatyrisert elektronikk la forholdene til rette for det. Noen anvendelser har allerede blitt en suksess. Foruten AutoPass, har brikker som opereres inn på kjæledyr drastisk forbedret gjenfinningsprosenten når dyrene kommer på vidvanke. Andre eksempler er bilnøkler og kort til skiheiser. I disse dager tar Deichmanske bibliotek i Oslo i bruk RFID-brikker for å hindre tyveri samtidig som utlåns- og innleveringsprosedyren forenkles.
Hittil har det vært litt tilfeldig hvilke frekvenser brikkene har kunnet benytte seg av, men nå er det kommet avtaler som gir standarder for frekvenser og signalstyrke. Mange, deriblant IBM Norge og SINTEF, mener derfor at tiden nå er moden for å ta RFID i bruk på mange nye områder og tar mål av seg til å utvikle robuste og rimelige systemer.
En RFID bak øret
På samme måte som mange kjæledyr i dag har en liten RFID operert inn bak øret, kan det være aktuelt å utstyre mennesker som har sykdommer med brikken slik at helsepersonell umiddelbart får kjennskap til dette ved ulykker og illebefinnende. En ampulle på størrelse med et riskorn kan foruten faste data også ha forbindelse med sensorer som gir informasjon om insulinnivå, blodtrykk osv.
Mens strekkoden er passiv, er RFID-brikken en mer aktiv samtalepartner. Den trenger dessuten ikke fri sikt til leser og kan avleses på større avstander. Det betyr for eksempel at informasjon om en enkelt produktartikkel kan hentes frem fra et tettstablet varelager. Beregninger viser at omkostningene ved lagerhold kan reduseres med 30% dersom RFID tas i bruk.
Kontakt:
{DynamicContent:Ansatt link}
