Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Alt for 100 år siden avdekket kvantefysikken hvordan verden henger sammen på atomnivå. Det la grunnlaget for dagens datamaskiner, mobiltelefoner, internett og solceller. Et gedigent forskningskappløp, der Norge deltar, har nå sparket i gang en kvanterevolusjon nummer to.
Den har gitt ytterligere viten om de aller minste bitene i naturen, kunnskap som vil endre verden.
Men i motsetning til EU-området, har Norge ennå ingen kvantebedrifter. Nå bør vi l��re av grepene EU har tatt for å styrke sin gryende kvanteindustri.
Hackingfri kommunikasjon
Kvanteteknologi åpner for en lang rekke fremtidsgevinster:
Ett eksempel er sikrere kommunikasjon, muliggjort fordi to fotoner (lyspartikler) kan påvirke hverandre over lange avstander.
Ett annet eksempel er ultrafølsomme lyssensorer som bruker superledning (tapsfri strømtransport) til å «se» ett og ett foton. Slike sensorer kan brukes i biomedisinsk diagnostikk, i sårbare miljøer som hjernen. Eller til å se små avstandsforskjeller, som ansiktstrekk, flere hundre meter unna.
Dette bør vi lære av EU
Sammen har EU og noen medlemsland investert 11 milliarder euro i kvanteteknologi de siste fem årene. Det har gitt førsteplass globalt i antall vitenskapelige publikasjoner. Nå omgjøres hegemoniet til økonomisk vekst.
I Norge har regjeringen sluttet seg til en nordisk erklæring om å gjøre Norden ledende på feltet. Det gir oss muligheten til å koble nasjonale satsinger til et nordisk økosystem. Til dette trenger vi en hjemlig kvanteindustri.
Desto viktigere er det å lære av hva EU så som Europas hovedproblem da kommersialiseringen tok til: Store industriselskap manglet som tidlige brukere av kvanteteknologi. Dermed sto oppstartsselskap uten markedsutsikter til å oppskalere virksomheten sin.
Dette er EU i ferd med å kompensere for. Blant annet ved å stimulere til opprettelsen av kvanteklynger, øke industriell bruk gjennom sektorspesifikke program for alt fra bilindustri til legemidler, og la det offentlige gå foran som innkjøper.
Andreplass er banesår
I dag hører hvert tredje kvanteselskap i verden hjemme i EU. Nær halvparten av maskin- og programvarekomponentene for kvantedatamaskiner kommer herfra.
Hva med vårt eget land? Under Arendalsuka gapte jeg da jeg hørte ordene «supervekst» og «Norge» sammen. På podiet snakket Vegard Wollan om spillereglene for konkurransen som selskapet han leder – Nordic Semiconductor – deltar i.
Trondheimsbaserte Nordic er stor på arenaen for trådløs teknologi. Her lever aktørene av innovasjon. De investerer alt handlingsrom i forskning og utvikling og leverer verdensledende produkter. Vinneren tar alt. Andreplass er banesår.
Her er mine råd
Så hvordan bygge konkurransekraft for norske virksomheter innenfor kvanteteknologi, når det investeres så massivt i kvanteløsninger i land der supervekst er normalt?
Regjeringens veikart for tekno-næringsliv, fastslår at Norge har sterke fagmiljøer innen kvantevitenskap, men ingen etablerte kvantebedrifter. Samtidig har regjeringen tildelt 244 millioner kroner til fire forskningssentre for kvanteteknologi og startet arbeidet med en nasjonal strategi.
Basert på lang erfaring i Norges økosystem for innovasjon, gir jeg gjerne råd om hvordan en god strategi kan se ut. To erkjennelser blir viktige:
- Det er ikke størrelsen på de offentlige investeringene som vil avgjøre hvor raskt kvanteteknologien inntar norsk næringsliv, kvaliteten på produktene og verdiskapingen de vil gi. Suksess vil stå og falle med at vi lykkes med å mobilisere alle som har vært med på å utvikle industri i Norge.
- Vi bør prioritere knallhardt. Det vil si finne vår nisje.
Brikker som må tåle ekstrem kulde
Sintef investerer 14 millioner kroner ved å la materialfysikere begi seg til i nærheten av minus 273 grader Celsius for å løse floker rundt superledende materialer: Materialer som leder strøm uten motstand når de kjøles ned til svært lave temperaturer.
Både kvantedatamaskiner, kvantekommunikasjon og kvantesensorer er gjort mulig gjennom bruk av superledende materialer. Skal disse bli pålitelige og kunne brukes i stor skala, må vi løse noen viktige utfordringer:
Hvordan lage kvantebrikker som fungerer likt hver gang? Hvordan pakke dem inn slik at de tåler kulde og kan kobles sammen? Hvordan teste dem før bruk? Når vi har gode svar, har vi etablert en nisje der Norge kan komme i posisjon til å levere verdensledende produkter.
Veien til supervekst er lang og omfatter både infrastruktur og energiforsyning. Vi må måle oss ikke bare på antall startups, men hvordan vi lykkes med skalering. Kvanteteknologi gir oss sjansen til å flytte grensene for hva som er mulig. Da må vi våge å tenke stort nok.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
