Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Fire alvorlige hendelser på tre og et halvt år har gjort sitt. I dag vet vi i Norden hvor sårbare kabler og rørledninger til havs er for både sabotasje og uhell.
Den siste hendelsen kom så sent som i januar. Da ble en kommunikasjonskabel mellom Sverige og Latvia skadet.
Med dette som bakteppe har Statnett satt inn en førerløs fjernstyrt båt – den første av sitt slag – for å inspisere strømkabler i Oslofjorden.
Norsk teknologi til rors
Fartøyet styres med norskutviklet teknologi. Slike båter kan bli nøkkelen til effektiv drift av flåten som EU nå planlegger for å styrke sikkerheten til Europas gassrør og sjøkabler.
Effektiv overvåking av store områder forutsetter at mange overvåkingsbåter settes inn. Samtidig er vi på vei inn i en periode hvor det er varslet stor mangel på sjøfolk.
Om store flåter med overvåkingsfartøy skal være realistisk, må båtene derfor være førerløse. Og de må styre seg selv i enda større grad enn det vi klarer å få til i dag.
- Les også: Båten som flyr på vannet
To viktige grep må tas
Om vi sjøsetter mange slike, kan store havområder og mange kilometer med sjøkabel overvåkes samtidig. Skal dette gå, må industri og myndigheter i Europa kjapt ta to viktige grep.
For det første: Lage tekniske løsninger som sikrer at flåter av selvgående båter verken forstyrrer eller kolliderer med andre skip eller fritidsfartøy. I Forsknings-Norge er vi i full gang med å vurdere hvordan dette kan løses, både på kort og lang sikt.
For det andre: Bli enig om en teknisk standard for hvordan data om fartøyers intensjoner kan deles skip imellom. Uten det blir effektiv forebygging av kollisjoner vanskelig.
Datasyn blir nødvendig
I dag er det slik at ett operatørteam har ansvar for å fjernstyre én førerløs båt. Med en lengde på 24 meter har båten plass til å ta med seg undervannsroboter som kan undersøke kabler ned til 1200 meters dyp.
For å holde kostnadene nede ved overgang til såkalt flåtestyring, må hvert operatørteam håndtere flere båter.
Ved flåtestyring er det åpenbart at operatørene ikke kan følge like godt med på hver enkelt båt samtidig. Dermed må båtene utstyres med datasyn som gjør at de selv oppdager andre fartøy.
I tillegg vil de trenge algoritmer som tar riktige navigasjonsvalg for å unngå sammenstøt.
- Les også: Gjør vanlig GPS superpresis
Skip som snakker med hverandre
Vi i SINTEF har undersøkt nettopp hvordan førerløse båter kan unngå sammenstøt med andre skip uten at operatører i kontrollsenteret må følge med hele tiden.
Den beste løsningen på sikt er å forbedre den digitale infoutvekslingen mellom skip, slik at disse kan fortelle hverandre hva de har tenkt å gjøre.
Derfor er det så viktig å enes om teknologistandarder for digitale meldinger mellom skip. I prosessen som trengs for å bli enige, er Norge godt rustet for å bidra. Dette takket være det tette samarbeidet mellom forskning, industri og myndigheter her til lands.
Noen skjær i sjøen gjenstår
Overgangen fra fjernstyrte til selvgående båter er mulig takket være norsk teknologi for autonom drift. Denne ble utviklet for å gi Norge små ubemannede elektriske fjordskip som en mulig erstatning for hundretusener av vogntoglass.
Men fortsatt gjenstår noen skjær i sjøen.
Problem én er at mannskap på møtende bemannede fartøy kan navigere uforutsigbart til tider. Selv Magnus Carlsen gjør av og til trekk fra gode stillinger som får sjakkcomputeren til å regne seierssjanser om til tap.
Uklare sjøtrafikkregler
Problem to er uklare sjøtrafikkregler. Grunnen til at sjakkcomputeren klarer å regne på mange fremtidige utfall, og dermed seierssjanser, er at sjakkreglene er krystallklare.
Sjøtrafikkreglene, derimot, har vage formuleringer som «godt sjømannskap» og «ordinær praksis». Det gir rom for tolkninger som gjør det vanskelig for datamaskiner å forutse hva som vil skje.
Så hvordan skal vi da hindre sammenstøt, hvis operatørene på sentralen et øyeblikk ikke lytter på radioen eller ikke følger med på videoen av omgivelsene til en førerløs båt?
Etterlengtet standard
En mulighet er å utvikle selvstyringsteknologi som gjør at båten forstår sine egne begrensinger. Da kan den spørre operatøren om hjelp når autonomien ikke strekker til.
Alternativt kan vi la førerløse båter snakke med andre skip uten at operatører er direkte involvert.
Teknologien for dette heter VHF Data Exchange System og er kjent. Kystverket har testet den for utsending av kritiske meldinger fra myndigheter til skip. Men ennå finnes det ingen standard for hvilke meldinger som skal kunne sendes mellom skip.
Kommer en slik standard på plass, kan vi om litt få førerløse båter som selv gir beskjed til andre om sine intensjoner. I fremtiden kan slike fartøy styrke beredskapen rundt Europas uunnværlige sjøkabler.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
