Til hovedinnhold
Norsk English

Når vinduet blir det svake punktet i klimaskjermen

Bindingsverk under vindu hvor det har vært regnlekkasjer. Foto: SINTEF
Et CE-merke er ingen garanti for at vinduer tåler norsk klima. For å unngå skjulte fuktskader og kostbare reparasjoner, trengs dokumentasjon og testing etter norske forhold.

De senere årene har byggebransjen hatt betydelig fokus på regntetthet i fasadekledninger. Bakgrunnen er mange skadesaker der vann har trengt inn gjennom utette skjøter og tilslutninger i ytterkledningen, og dermed ført til fuktskader i bakveggen. Som følge av dette har SINTEF skjerpet flere anbefalinger i Byggforskserien hva angår regntett utforming av kledninger med fasadeplater.

Det har imidlertid vært mindre oppmerksomhet rundt luft- og regntettheten til vinduer, som også inngår i ytterveggen. Erfaring fra skadesaker viser at det fortsatt benyttes vinduer med for dårlige egenskaper med hensyn til luft- og regntetthet i norske bygg.  Dette kan potensielt utgjøre en svakhet i klimaskjermen.

Produktegenskaper må dokumenteres

Byggteknisk forskrift har ytelsesbaserte krav til vinduer når det gjelder energieffektivitet. Dette har ført til stor bevissthet rundt U-verdi i vinduer, samtidig som krav til dagslys og termisk inneklima har rettet søkelyset mot lystransmisjon og solfaktor i isolerglassrutene. Luft- og regntetthet har imidlertid fått mindre oppmerksomhet i denne sammenhengen, men dette er utvilsomt noe som fortjener mer fokus.

Norsk dør- og vinduskontroll (NDVK) forvalter en frivillig kontrollordning for vinduer- og dører som blant annet omfatter dokumentasjon av luft- og regntetthet. Prøvingen utføres under kontrollerte forhold i SINTEFs klimalaboratorium i Trondheim.

Produkter som består prøvingen, har dokumentert at de tilfredsstiller minstekravene i kontrollordningen og dermed skal tåle norsk klima. Prøving av luft- og regntetthet kan også gjennomføres på bestilling fra aktører som ønsker dokumentasjon på produkter de skal kjøpe.

Erfaringer fra langvarig prøving

SINTEF har gjennomført regntetthetsprøving som del av den årlige kontrollprøvingen for medlemmer av NDVK i nærmere 30 år. En gjennomgang av 741 rapporter fra disse prøvingene, hovedsakelig fra perioden 2001–2022, viser at vinduenes regntetthet har blitt bedre over tid. Likevel hadde omkring 40 prosent av de undersøkte vinduene lavere ytelse enn anbefalt for å tåle norsk klima.

Resultatene viser også at enkelte detaljer i vinduskonstruksjonen er særlig utsatte. Hjørneforbindelser i karm og ramme, overgang mellom karm og ramme, og området under poster er blant stedene hvor lekkasjer opptrer. Vinduenes oppbygning og kompleksitet, herunder antall rammer og utforming av tetningsdetaljer, kan også ha betydning for regntettheten. Lekkasjer skyldes altså ikke nødvendigvis feil ved innsettingen.

Skader kan utvikle seg over tid

Lekkasjer gjennom vinduer kan være vanskelige å oppdage. Regnvann kan trenge inn i veggen under vinduet uten at det umiddelbart blir synlig på innvendige overflater. Over tid kan dette føre til oppfukting av isolasjon og trebaserte materialer, muggvekst og omfattende reparasjonsbehov.

Når slike skader får utvikle seg over tid, kan de fort medføre høye reparasjonskostnader. Det kan også være krevende å fastslå om regnlekkasjer faktisk kommer gjennom selve vinduet eller gjennom tilslutningen mellom vinduet og veggkonstruksjonen. Dette kompliserer både skadeutredningen og ansvarsavklaringen i slike saker.

Viktig å etterspørre dokumentasjon

SINTEF erfarer at flere importerte prefabrikkerte ytterveggselementer og bygningsmoduler leveres med vinduer som har for dårlig luft- og regntetthet. Ofte mangler det dokumentasjon på luft- og regntetthet ved levering, men problemet blir først tydelig når det på et tidspunkt også blir synlige lekkasjer gjennom eller i underkant av vinduet.

Derfor bør det stilles krav til dokumentert luft- og regntetthet for vinduene før produksjonen av ytterveggselementer og moduler starter. Dersom vinduene som inngår i tilbudet fra leverandøren ikke har tilstrekkelig dokumentasjon på luft- og regntetthet, kan SINTEF være behjelpelig med prøving som dokumenterer egenskapene før det er for sent.

Når stadig flere ytterveggselementer og moduler produseres internasjonalt, er det ikke nok å kontrollere U-verdien. Uten dokumentasjon på luft- og regntetthet risikerer man å bygge inn framtidige fuktskader fra dag én.

Dette innlegget ble først publisert i Byggeindustrien, og gjengis her med tillatelse. 

Utforsk fagområdene

Kontaktpersoner