Når unge spør om mental helse, er svarene fra ChatGPT både nyttigere og mer relevante enn svarene fra helsepersonell. Det sier de unge selv. Også fagfolk i helsevesenet er godt fornøyde med svarene fra kunstig intelligens.
Lette å forstå
– Både fagpersoner og unge opplever at ChatGPT er i stand til å gi råd som oppfattes som relevante, empatiske og lette å forstå, forteller SINTEF-forsker Marita Skjuve.
Forsker Marita Skjuve i SINTEF.
Skjuve og kollegene hennes på SINTEF og Universitetet i Oslo har tatt for seg ekte spørsmål. Dette er spørsmål som unge har stilt om sin egen mentale helse til en hjelpeorganisasjon. Så har både KI og fagfolk svart. Nærmere bestemt ChatGPT og fagpersoner som arbeider for informasjonstjenesten ung.no.
123 unge og 31 helsefaglige ansatte har fått se på svarene. De har ikke visst hvem som har svart hva. De har heller ikke fått vite hva forskerne var ute etter å undersøke.
Chat GPT får best karakter
I blindtesten ble deltagerne bedt om å vurdere hvor nyttige, relevante, forståelige og empatiske svarene var. De skulle også velge det svaret de likte best og forklare hvorfor. De unge gir ChatGPT best karakter hele veien. Også fagpersonene som har svart, gir ChatGPT bedre karakterer, men her er ikke forskjellene like sikre.
– Vi ser at de unge liker svar fra ChatGPT litt bedre fordi de er lette å forstå og oppleves nyttige der og da. Svarene beskriver hva de unge kan gjøre for å løse et eventuelt problem knyttet til mental helse, sier Marita Skjuve.
– Og så skal vi huske på at ChatGPT er ganske god på å gi ryddige og oversiktlige svar med kulepunkter, legger hun til.
Gode, relevante, forståelige og nyttige svar? Både ungdom og helsepersonell har vurdert hvordan ChatGPT svarte på spørsmål om mental helse. Ungdom var mest positive, men også helsepersonell mente at svarene blant annet var godt forklart. Tabell: Asbjørn Følstad
Fagfolkene ser det ikke alltid på samme måten. De er litt mer kritiske til diagnosespråket fra ChatGPT. Dessuten oppleves ikke ChatGPT alltid som like validerende eller empatisk som et svar fra en fagperson.
– Men i det store og hele ser vi at begge gruppene synes at ChatGPT gir gode svar som kan hjelpe, sier forskeren.
Diagnosefare
Studien vurderte ikke om det er noen faglige feil i svarene. Men fagpersonene påpekte ingen slike feil. De var ikke bedt om å gjøre det, men det var heller ikke noen som sa fra på eget initiativ at noe var direkte feil.
– KI skjønner ikke alltid kontekst og dikter opp svar. Derfor er kvalitetssikring fra helsepersonell viktig på dette området.
Noen få påpekte likevel at ChatGPT kunne ha en tendens til å prøve å stille en diagnose. Fagfolk som arbeider for hjelpeorganisasjoner, har strenge retningslinjer. De skal gi råd – de skal ikke gi direkte helsehjelp og stille diagnoser. Slike retningslinjer har ikke ChatGPT.
Marita Skjuve stiller spørsmål om dét kan være en grunn til at ChatGPT oppleves som mer praktisk anlagt og nyttig.
Fagfolk kan lære av KI
Så er spørsmålet, da, om kunstig intelligens som ChatGPT skal brukes til å hjelpe med psykisk helse.
– Det vi har lært, er at ChatGPT er i stand til å lage svar som unge forstår og opplever som lette å lese. Det kan vi mennesker lære av. Kanskje KI kan inngå i arbeidet til en fagperson og hjelpe til med å gjøre budskapet tydeligere for en ung person, antyder SINTEF-forskeren.
– Vi har jo sett i andre studier at KI ofte kan oppleves som at den svarer bedre enn fagpersoner. KI er ofte god på å svare imøtekommende og empatisk.
Hun kan tenke seg KI som et støtteverktøy. Det kan bidra til at fagpersoner svarer de unge bedre og raskere. Dermed kan hjelpen skaleres opp. Fagfolkene kan nå ut til flere unge som trenger hjelp. Samtidig beholder de den faglige kontrollen og kan kvalitetssikre svarene.
– Det siste er veldig viktig. KI kan ofte gi feil svar. Det kan være kritisk i spørsmål om mental helse, sier Skjuve. Fremtiden er kanskje hybride tjenester der KI og helsepersonell arbeider tettere sammen for å utforme gode svar, tror hun.
Hun ser faren i at unge går til KI for å få svar med én gang i stedet for å vente to–tre dager på et kvalitetssikret svar fra en hjelpetjeneste.
– KI skjønner ikke alltid kontekst og dikter opp svar. Derfor er kvalitetssikring fra helsepersonell viktig på dette området, understreker Skjuve.
Ble ikke overrasket
Hun er ikke egentlig overrasket over funnene.
– Vi har jo sett i andre studier at KI ofte kan oppleves som at den svarer bedre enn fagpersoner. KI er ofte god på å svare imøtekommende og empatisk, sier Marita Skjuve.
I neste omgang har forskerne gjort en oppfølgingsstudie uten blindtest. Der vet gruppen som er med, hvem som faktisk har svart på spørsmålet. Da ser det ut til at de foretrekker svarene fra fagpersonene og er mer skeptiske til KI. De resultatene er ikke klare og offentliggjort ennå.
Referanse:
Marita Skjuve, Asbjørn Følstad og Petter Bae Brandtzæg: ChatGPT as a mental health advisory service: Comparing evaluations from youth and health professionals. Digital Health, februar 2026, doi: 10.1177/20552076261427447
