Det er bråkete under vann. Ikke minst like under havoverflaten.
– Mye av bakgrunnsstøyen er fra vind og bølger, forteller Kristbjörg Edda Jónsdóttir.
Hun er forsker ved SINTEF. Der har hun funnet ut både hvor mye det bråker når oppdrettslaksen får gjort en rundvask hjemme og hvordan den samme laksen lager rare lyder når den får det trangt.
Stressende med lite plass
– Vi hadde små merder med rundt 40 fisk i hver. Så løftet vi bunnen i merdene høyere og høyere opp slik at de fikk mindre volum å bevege seg på, forklarer hun.
Kristbjörg Edda Jónsdóttir arbeider med et tema som det så langt er forsket lite på. Foto: SINTEF
Mindre plass, det er stressende for laksen. Dette er raske svømmere med ekstrem utholdenhet – de kan svømme lange distanser og trives dårlig når det blir trangt.
Stillfarende art
– Når det ble stressende for laksen, fant vi en litt rar klikkelyd, forteller Kristbjörg Edda Jónsdóttir.
Det var ekstra overraskende fordi laksen ikke egentlig er pratsom. Den er ikke en «vokaliserende art», som det heter på fagspråket. Torsken, for eksempel, bruker lyd for å kommunisere. Men laks snakker ikke med hverandre på den måten.
Så spesiell er lakseklikkingen at forskerne ikke engang vet om de lager klikkene med hodet eller – ja, den andre enden.
– Det har vært en del forskning hvor de har tatt opp lyd et par dager, men dette er første gangen vi har satt en langtidsmåling som har gått mange måneder.
Gaper eller fiser?
– Vi er ikke sikre på hva som produserer lyden. En teori er at den åpner kjeven sin for å slippe ut luft og dermed lager en mekanisk lyd. Eller så kan det være at den prøver å tømme ut luft fra tarmsystemet. Men jo trangere det ble, jo flere tilfeller av denne lyden kunne vi identifisere, forteller SINTEF-forskeren.
Hun er ikke den eneste som det har klikket for. Gaute Alexander Nedberg Helberg, som nylig tok en doktorgrad ved Universitetet i Tromsø, har funnet en lyd som ligner. Den kom fra laks i RAS-anlegg – altså et oppdrettsanlegg på land der vannet renses og brukes om igjen. Klikkingen kom da laksen ble fôret, og det kan jo også være et stressende øyeblikk.
Bråkete rengjøring
Stressende, det kan det bli av å gjøre rent hjemme, også. Enten du er menneske eller fisk. Nå har Kristbjörg Edda Jónsdóttir og kollegene sjekket hvor mye notvask bråker. Altså vaskingen av merdene der laksen holder til.
Her er det bråk – nå har forskerne funnet ut hvor mye. De har blant annet lyttet i en av merdene her på Tristein utenfor Ørland. Foto: SINTEF
– Det er sykt mye støy. Veldig bråkete. Vi visste at det var støyete, men det har ikke blitt dokumentert hvor støyete det har vært, forteller hun.
– Det har vært en del forskning hvor de har tatt opp lyd et par dager, men dette er første gangen vi har satt en langtidsmåling som har gått mange måneder. Dermed har vi kunnet se på periodene hvor det har vært notvask og periodene hvor det ikke har vært notvask, og så har vi sammenlignet.
Slik måler forskerne lyd under vann:
Om hydrofoner:
En hydrofon er en mikrofon som er laget for å ta opp lyd under vann.
Forskningen ble gjort med såkalte passive akustiske målinger. Det betyr at de plasserte ut hydrofoner for å lytte til lydbildet i området. Lydmiljøet i et marint miljø består vanligvis av tre hovedkategorier:
Menneskeskapte lyder (antropofoni) – for eksempel skipstrafikk, industri og annen menneskelig aktivitet.
Naturlige lyder (geofoni) – for eksempel bølger, regn og vind.
Biologiske lyder (biofoni) – for eksempel lyder fra levande organismar som fisk, hval og andre marine pattedyr.
Flytter seg
Når det støyet som mest, var lyden oppe i 139 dB. På land ville det vært godt over smertegrensen for mennesker, men lyder over og under vann er ikke egentlig sammenlignbare. Om det er bråkete for laksen, det kan ikke forskerne si sikkert. Villaksen svømmer oppover i elver hvor det kan være enda høyere lyd mange steder.
– Dessuten er det en teori om at oppdrettslaksen har dårligere hørsel enn villaksen, forteller Kristbjörg Edda Jónsdóttir.
Andre forsøk hun har gjort, viser at fisken flytter seg mens merdene vaskes. Om det faktisk betyr at den flytter seg unna vaskingen fordi det bråker, har ikke forskerne grunnlag for å si noe om.
Lite forskning
– Forskningen på lyd innenfor havbruk er fremdeles i startgropa. Når laksen får behandling, er det kanskje det hardeste den blir utsatt for. Det har vært mye mer fokus på å gjøre disse aktivitetene skånsomme slik at fisken slipper å bli utsatt for ting vi vet at kan gjøre direkte skade på dem. Da har ikke lyd hatt høyeste prioritet, sier hun.
Lydforskning under vann har handlet mer om skipsstøy og pattedyr, ikke oppdrettsfisk.
– Det kan hende dette viser seg å ikke være noe problem i det hele tatt. Men jeg tror det kommer til å bli mer fokus på dette fremover, sier Kristbjörg Edda Jónsdóttir.
Referanser:
Kristbjörg Edda Jónsdóttir mfl.: Detection of a stress related acoustic signature by passive acoustic monitoring in Atlantic salmon farming. Aquacultural Engineering, november 2024, doi: 10.1016/j.aquaeng.2024.102472
Kristbjörg Edda Jónsdóttir mfl: Long-term underwater passive acoustic monitoring of the soundscape in an Atlantic salmon sea cage. Aquaculture International, mars 2026, doi: 10.1007/s10499-026-02522-1
Gaute Alexander Nedberg Helberg: Acoustic characteristics of Atlantic salmon feeding behaviour in RAS: Possibilities and pitfalls of using passive acoustics for monitoring in tanks. Doktoravhandling, UiT Norges arktiske universitet, mars 2026, ISBN: 978-82-8266-302-1
