Det var den røde tråden da SINTEF og NTNU samlet politikere, finansieringsaktører, industri og forskere til sidearrangementet «From Technology Transfer to Technology Partnership: Powering the Energy Transition» under COP31 i Antalya.
«Teknologien ble ikke overført. Den ble utviklet i partnerskap.» Slik oppsummerte Rajendra Shende, som ledet UNEPs OzonAction-program i nesten to tiår, den ene globale miljøinnsatsen som faktisk lyktes: redningen av ozonlaget. Så hvorfor har ikke det samme skjedd for klima og energi, spurte han. «Det er derfor vi møtes for 31. gang på en COP.»
«Vi elsker teknologi – men det er sjelden problemet»
«Vi elsker teknologi i SINTEF,» innrømmet Anneli Alatalo Paulsen, leder for New Global Markets i SINTEF, da hun åpnet arrangementet. Men problemet er sjelden at teknologien mangler. Barrierene handler om logistikk, systemer, kultur og kommunikasjon. Derfor søker SINTEF i økende grad partnere utenfor de vanlige – myndigheter, finans, lokal industri og sivilsamfunn – langs hele verdikjeder.
Hun ga to eksempler. I Zambia utvinnes store mengder kritiske mineraler, men både verdien og prosesseringen forsvinner ut av landet. Critical Minerals Partnership etablerer et fond med blandet finansiering, med Norad blant bidragsyterne, for å sikre at prosesseringen skjer i Zambia. SINTEFs rolle er å sørge for at beste tilgjengelige teknologi brukes, at etiske standarder holdes og at kvinner blir hørt. «Det er et verdisett rundt dette prosjektet, ikke bare økonomi.»
Det andre, OPTOCE, samarbeider med sementfabrikker i åtte asiatiske land om å erstatte kull med plast som ikke kan gjenvinnes. De 20 pilotene har potensial til å holde rundt én million tonn plast unna havet hvert år.
SINTEF ønsker å gjøre langt mer av denne typen arbeid, sa Paulsen. Det som mangler er mekanismene: Horizon Europe gir noen, men forskere trenger flere muligheter til å samarbeide med partnere i det globale sør på like vilkår.
Partnerskap som skaper arbeidsplasser
Zambias minister for grønn økonomi og miljø, Gilbert Siame, har undervist ved NTNU, og å være i rommet føltes som å komme hjem, sa han. «Reisen min ville ikke vært komplett uten den norske erfaringen. Den har formet meg.»
Med en medianalder på 19 år er presset på å skape arbeidsplasser i Zambia enormt, og grønn industrialisering er en hovedprioritet. Partnerskap som det med SINTEF og NTNU leverer ikke bare forskning og teknologi, men jobber. Finansiering er viktig, sa Siame, men mobilisering er enda viktigere: Når interesser møtes på tvers av landegrenser, skaper det muligheter også for norske aktører. «Et slikt økosystem er slik det ser ut når man har et system som leverer.»
Det Zambia vil ha, er kompetanse og teknologi som svarer på lokale behov: Hvilke batterier trenger vi egentlig lokalt? Hvilken kapasitet kreves? Hva må tilpasses? Svarene krever samskaping – med industrien, men også med lokalsamfunnene. Partnerskap må være partnerskap mellom mennesker, sa Siame. Det er det som bygger tillit, «på vilkår som er forutsigbare, gjensidige, respektfulle og nyttige for begge parter». «Slik skal suksess se ut.»
Fra teknologimodenhet til økosystemmodenhet
Moderator professor Peter Gotsch, representant for NTNUs Global South Initiative, minnet panelet om at nord–sør bare er én type partnerskap – nord har mye å lære av det globale sør også. Og samarbeid er ikke alltid frivillig: «Vi må gjøre det enten vi liker det eller ikke.» Shende foreslo et konkret neste skritt: et rundebord med partnerne om teknologitransformasjon, med ungdom ved bordet.
Diana Casey, direktør for sement og ESG i Global Cement and Concrete Association, tok industriens perspektiv. En pilot beviser at noe fungerer; å skalere det er en annen sak. «Vi må gå fra teknologimodenhet til økosystemmodenhet.» Finnes det folk som kan drifte det? Er infrastrukturen på plass? Kan det finansieres? Finnes det kunder? «Teknologioverføring er ikke klipp og lim.» Et vellykket partnerskap, sa hun, skal etterlate seg kompetanse.
Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet og president i Science Europe, bidro med finansiørens perspektiv: langsiktig, forutsigbar finansiering, innrettet slik at likeverdige partnerskap faktisk kan skje. «Vi kan gjøre det mye bedre,» innrømmet hun. Ekte gjensidighet tar tid, og det praktiske spørsmålet er hvordan utlysninger kan utformes slik at den tiden blir betalt for. Forskningsfinansiører møter nå partnere i Afrika for å ta dette videre. «Vi starter fra et godt utgangspunkt. Men det er mye å gjøre.»
Design partnerskapet inn fra dag én
Paulsen avsluttet med dagens lærdom: Partnerskap og lokal forankring må designes inn fra starten, ikke legges til på slutten. Spørsmålet man må stille på dag én er enkelt: Hvem må være med for at dette skal skalere? Få dem med tidlig.
Arrangementet bygger på de åtte anbefalingene NTNU og SINTEF har tatt med til COP31 i rapporten Fra ambisjon til gjennomføring, som blant annet etterlyser likeverdige partnerskap med land i det globale sør, lokal verdiskaping, og forskning og høyere utdanning som en integrert del av gjennomføringen av Parisavtalen.
Deltakere: Anneli Alatalo Paulsen, SINTEF · professor Peter Gotsch, NTNUs Global South Initiative (moderator) · Mari Sundli Tveit, Forskningsrådet · Gilbert Siame, minister, Zambia · Rajendra Shende, tidligere UNEP, Green TERRE Foundation · Diana Casey, GCCA