Hvordan går vi fra en god idé til noe som faktisk fungerer og gjør en forskjell?
Dette er kjernespørsmålet som driver UNCDF-SINTEF webinarserie 2026, en samtaleserie i fem deler som utforsker løsninger gjennom perspektiver på finans, politikk, samarbeid, kultur og teknologi.
Hvert webinar varer i én time, den første onsdagen i måneden fra februar til juni 2026. Det ledes av to faste verter – én fra SINTEF og én fra UNCDF.
Inntil tre faglige gjester deler sine innsikter før det blir en felles panelsamtale, etterfulgt av spørsmål fra publikum.
Webinar 2:
Gjenoppbygging i krise: Strategier for gjenreisning og motstandskraft – 11. mars
I sårbare og kriserammede områder fører ødeleggelse av hjem, tjenester og lokale systemer til at millioner står uten sikkerhet og stabilitet.
Gjenoppbygging kan ikke vente på full fred eller gjenoppretting; den må starte mens krisene fortsatt pågår og forholdene er usikre.
Effektiv rekonstruksjon krever derfor strategier utformet for kompleksitet – som kombinerer umiddelbar respons med gjenoppbygging på mellomlang sikt og langsiktig motstandskraft.
Målet er ikke bare å reparere skader, men å skape tryggere, mer klimabestandige og sosialt inkluderende lokalsamfunn som kan tåle fremtidige sjokk. Denne tilnærmingen krever nye standarder, innovative partnerskap og løsninger tilpasset realitetene på bakken.
Ved å integrere motstandskraft i alle faser av gjenopprettingen kan land og lokalsamfunn bygge seg sterkere – selv midt i pågående sårbarhet.
Webinar 3:
Tilpasning for effekt: Bygge klimarobuste lokalsamfunn – 8. april
Klimatilpasning og beredskap er avgjørende for å redusere sårbarheten for stadig hyppigere og mer alvorlige klimarelaterte sjokk.
Mange lokalsamfunn mangler infrastrukturen, teknologien og institusjonell kapasitet som trengs for å forutse og håndtere disse risikoene effektivt. Å bygge motstandskraft krever integrerte tilnærminger som kombinerer forskning, innovative teknologier og politiske rammeverk for å styrke økosystemer, beskytte livsgrunnlag og sikre kritisk infrastruktur.
Dagens innsats er ofte fragmentert, der miljøplanlegging, katastroferisikostyring og økonomisk utvikling behandles som separate områder.
For å oppnå systemisk effekt trenger vi partnerskap og konsortier i stor skala som samler offentlige og private aktører, akademia og sivilsamfunn om helhetlige strategier.
Slike samarbeid kan muliggjøre tidlige varslingssystemer, naturbaserte løsninger og adaptive styringsmodeller som reduserer risiko, beskytter biologisk mangfold og støtter bærekraftig utvikling i sårbare regioner.
Webinar 4:
Robuste matsystemer: Innovasjon i hele verdikjeden – 6. mai
Matsystemer og verdikjeder er avgjørende for å sikre matsikkerhet, redusere svinn og støtte bærekraftig økonomisk vekst.
Likevel fører ineffektivitet i lagring, transport og markedsadgang til betydelige tap etter innhøsting, særlig i lav- og mellominntektsland.
Kjøleløsninger spiller en sentral rolle i å bevare matkvalitet, forlenge holdbarhet og gi bønder tilgang til større markeder. Men skalering av disse løsningene krever integrerte tilnærminger som knytter forskning, innovasjon i privat sektor og offentlig politikk sammen.
Dagens innsats er ofte fragmentert, med aktører innen landbruk, logistikk og teknologi som jobber hver for seg. For å skape systemisk effekt trenger vi store partnerskap og konsortier som styrker hele verdikjeder samtidig som lokal kapasitet, infrastruktur og regelverk bygges opp.
Slike samarbeid kan åpne nye økonomiske muligheter, forbedre ernæring og bidra til motstandsdyktige matsystemer på tvers av regioner.
Webinar 5:
Skalering som virker: Fra pilotprosjekter til politisk gjennomslag – 3. juni
Å skalere vellykkede pilotprosjekter til nasjonale politiske tiltak er en av de største utfordringene innen utvikling og innovasjon.
Selv om piloter ofte viser sterke resultater i kontrollerte miljøer, mislykkes de ofte i å bli omsatt til systemiske endringer på grunn av fragmentert styring, begrenset finansiering og mangel på institusjonell kapasitet.
Overgangen fra pilot til politikk krever integrerte tilnærminger som kobler forskningsbaserte resultater med reguleringsrammer, budsjettering og politiske prioriteringer.
Dagens innsats er ofte oppstykket, med forskningsinstitusjoner, gjennomføringsorganer og beslutningstakere som arbeider uavhengig av hverandre. For å skape effekt i stor skala trenger vi samarbeidsmekanismer som samler myndigheter, privat sektor, akademia og sivilsamfunn.
Slike partnerskap kan sikre at dokumenterte løsninger forankres i lovverk, støttes av bærekraftig finansiering og tilpasses lokale forhold – og dermed omforme enkeltstående suksesser til langsiktige og inkluderende utviklingsresultater.
Innovasjon sammen: Nye modeller for globalt samarbeid om teknologi
Det første webinaret er allerede avholdt. Det tok for seg det store teknologiske implementeringsgapet mellom høyinntektsland og lav- og mellominntektsland.
Dette gapet gjør at mange land i det globale sør går glipp av teknologier som kunne bidratt til å løse sentrale utfordringer innen matproduksjon, klimatilpasning, biologisk mangfold og industrielle prosesser.
Å tilpasse og ta i bruk relevante teknologier kan gjøre mer enn å løse kriser – det kan redusere fattigdom, skape arbeidsplasser, styrke utdanningssystemer og øke lokale skatteinntekter. Likevel finnes det få mekanismer for samarbeid på tvers av regioner.
For mange isolerte initiativer skiller akademia, sivilsamfunn og privat sektor, noe som begrenser innovasjon i stor skala.
Norge, med sin høye troverdighet innen utviklingsarbeid og global geopolitikk, kan spille en viktig rolle i å fremme nye mekanismer og styrke samarbeid.
Webinaret utforsket hvordan et teknologi- og innovasjonsfond kan bidra til å tette gapene, bygge lokal innovasjonskapasitet og muliggjøre konsortier som jobber på tvers av verdikjeder og regulatoriske rammer.
En unik mulighet
Denne webinarserien gir en unik mulighet til å lære av globale eksperter og utforske praktiske løsninger på noen av vår tids mest presserende utfordringer.
Bli med en onsdag i måneden fra februar til juni 2026!
