– Det er mange rester fra norsk landbruk som i dag har liten verdi. Dette må vi gjøre noe med. Kanskje kan det utnyttes i emballasje, sier SINTEF-forsker Hanne Dalsvåg ivrig.
Hun leder prosjektet Agriwaste, som kartlegger potensialet for å produsere emballasje av restråstoff fra norsk landbruk. Det er flere forskere som hun jobber sammen med, blant annet kollega Theresa Rücker.
Forsker Hanne Dalsvåg i SINTEF
Restråstoff er de delene av råvarer som blir til overs etter at hovedproduktet er tatt ut – for eksempel skrell fra grønnsaker, skinn eller fiskebein.
– Dette er veien å gå. Det handler både om å redusere overforbruket av plast og å få mest mulig verdi av det vi produserer, utdyper Rücker.
Hun forteller at det er en trend i Europa å finne måter å gi restråstoff fra landbruket økt verdi, blant annet til emballasje.
Forsker Theresa Rücker i SINTEF
– Det skjer mye på dette feltet rundt om i verden, men det er viktig at man også ser på det med et norsk perspektiv. Målet er at verdiskapningen skal skje i Norge, og da trengs kartlegging.
Sammensatt utfordring
Prosjektteamet tar tak i to parallelle utfordringer i norsk landbruk:
Vi trenger emballasje til å beskytte maten. Samtidig er det ønskelig å redusere mengden plast som brukes til dette formålet i dag.
Samtidig gjelder det å utnytte så mye vi kan av restråstoffet vi har tilgjengelig fra landbruket.
Forsker Theresa Rücker og kollega Paul McMahon i laben hos SINTEF. Her ser de på tørrforming av fibermateriale fra bark og produserer de første prototypene i form av serveringsskål i et overlappende prosjekt. Foto Anna-Maria Persson/SINTEF
– Vi prøver å kombinere disse utfordringene og se om det er noe som kan og bør brukes til å produsere alternative emballasjemateriale, sier Dalsvåg.
Mange rester kan få økt verdi
Det er mange rester fra landbruket som ikke har så stor verdi i dag – alt fra planterester, ull og gress. I tillegg er det store mengder utsorterte grønnsaker med feil form eller farge.
Først og fremst er det ønskelig at mest mulig av dette skal gå til mat eller andre verdifulle formål, så det er viktig å se på alle ressurser fra landbruket som ikke kan benyttes til slike formål, også kalt agriwaste.
Fakta om forskningen:
Forskningsprosjektet Agriwaste ble startet i 2024, og avsluttes ved utgangen av 2025. Prosjektet er finansiert av forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA), og er et samarbeid mellom tre institutt i SINTEF: Ocean, Manufacturing og Industri.
Forprosjektet overlapper med flere andre prosjekter i SINTEF, blant annet utvikling av prototyper til matemballasje av barkfiber, som var et samarbeid med universitetet i Dresden.
– I dette prosjektet har vi sett på hva slags type avfall som finnes fra landbruket her til lands, og hvor potensialet er størst. Både med tanke på egenskapene til råstoffet og hva slags produksjonsteknologi som er mest relevant, forteller Rücker.
Forskerteamet har kartlagt råstoff med størst volum, og gått videre med noen utvalgte sorter der produksjonen i Norge er høy og restråstoffet potensielt kan ha rette egenskaper til emballasje.
Disse er:
- Korn
- Potet
- Gulrot
- Ull
- Fjær
- Skogsavfall
Vil utvikle prototyper
– Plast er et billig, fleksibelt og robust materiale som egner seg til mye. Derfor er det viktig å finne ut om, og for hvilke bruksområder, et emballasjemateriale av agriwaste vil være et godt egnet og bærekraftig alternativ.
Eksempler på initiativer vi ser i dag i Europa er esker og flasker av tre, hamp og strå, pappesker laget av hvete og sukkerrør og ull til innvendig kledning av konvolutter.
Dette er en prototyp av et emballasjebrett laget av landbruksavfall – såkalt restråstoff. Foto: Theresa Rücker/SINTEF
Økonomisk og bærekraftig
I tillegg til type råstoff og teknologi er det flere potensielle utfordringer.
– Norge er et langstrakt land, og logistikk kan være en utfordring. Landbruket er også veldig sesongbasert, så det er ikke nødvendigvis lett å få til en helårlig produksjon av restemballasje.
En annen utfordring er at man ofte kan ha lite tid til å utvinne restråstoffet.
Når man for eksempel fjerner en plante fra bakken, så degraderer den raskt. Derfor må vi se på hvordan vi kan ta vare på materialet før det råtner, mener forskerne.
– Men vi ser absolutt en framtid for dette i Norge. Det blir stadig viktigere å skape mest mulig verdi av det vi har. I dag går mye til forbrenning og jordforbedring, men det er ikke det mest verdifulle. Emballasje er et eksempel på noe som potensielt kan ha stor verdi – både økonomisk og bærekraftsmessig.
- Her finner du link til Agriwaste sin nettside.
