Suksess på EUs forskningsarena styrket SINTEFs inntekter i 2024

SINTEF investerte 207 millioner kroner av egne midler i laboratorier, vitenskapelig utstyr og forskningsbygg. En svært god uttelling i EUs programmer for forskning og innovasjon kompenserer i noen grad for lave utlysninger til næringsrettede forskningsprosjekter i Norge.

SINTEF oppgave er å drive forskning for innovasjon og teknologiutvikling som gir omstilling, verdiskaping og bærekraft. Europa er Norges viktigste eksportmarked, og samarbeidsprosjekter på EUs forskningsarena utgjør 20 prosent av SINTEFs driftsinntekter i 2024[1]. Denne andelen har økt i forhold til tidligere år. Samtidig opplever næringslivet rekordlav innvilgelse på søknader om innovasjonsprosjekter i Norges forskningsråd, som er viktig finansiering av det forskningssamarbeidet norske bedrifter har med SINTEF. Prosjekter både i EU og Forskningsrådet tildeles gjennom sterk konkurranse.

– Suksess i EU dokumenterer internasjonal konkurransekraft, som er viktig for å koble både våre egne forskere og kundenes behov til den internasjonale forskningsfronten. Tallene illustrerer også at midlene til de viktigste næringsrettede samarbeidsprosjektene i Norges forskningsråd er for små, sier SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv.

Næringslivet i Norge investerer for lite i forskning

Norsk næringsliv investerer betydelig mindre i forskning og utvikling enn i våre naboland. En lang rekke utredninger og politiske dokumenter peker på dette som et hinder for økt omstilling og verdiskaping i Norge.

– SINTEF anbefaler at staten bør vri en større andel av sine FoU-midler mot ordninger i Forskningsrådet hvor næringslivet selv investerer og samarbeider med norske forskningsmiljøer. Bedriftene ønsker å investere mer i forskning for innovasjon, grønt skifte og digitalisering, men mange opplever for høy risiko ved å gå alene, sier Alexandra Bech Gjørv.

Av statsbudsjettet for 2025 går det fram at nesten 70 prosent av bedriftene som i 2023 ønsket å investere i prosjekter gjennom ordningen for innovasjonsprosjekter i næringslivet fikk avslag. Næringsdepartementets budsjettproposisjon skriver følgende: “Forskningsrådet melder om høy kvalitet på søknadene, og om lag to av tre ble vurdert som støtteverdige. Det betyr at mange prosjektsøknader som blir avslått grunnet knappe budsjettrammer, representerer et betydelig potensial for omstilling og verdiskaping.” I 2024 har avslagsprosenten økt ytterligere til 75 prosent.

I stortingsmeldingen om forskningssystemet som ble lagt frem i mars, peker regjeringen på at de skal gå gjennom de næringsrettede virkemidlene for å vurdere om de bidrar godt nok til samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer. SINTEF er opptatt av en slik gjennomgang prioriteres, slik at målrettede endringer kan skje raskt.

EUs forskningsprogrammer har stor betydning

SINTEF er den klart største norske deltakeren i EUs programmer for forskning og innovasjon. Siden lanseringen av programmet Horisont Europa i 2021 har SINTEF (pr. oktober 2024) vunnet 192 prosjekter, med et samlet volum av kunnskapsproduksjon i samarbeidsprosjektene på mer enn 20 milliarder kroner. SINTEFs andel av inntektene i perioden er 2,2 milliarder kroner. SINTEF deltar primært i samarbeidsprosjekter med mange norske og internasjonale partnere. Verdien av forskning og innovasjon som Norge får tilgang til er omkring ti ganger høyere enn SINTEFs inntekt, gjennom tilgang til alle prosjektpartnernes forskning.

Behov for et teknologisk løft for samfunnssikkerhet, og synergier mellom sivil og militær teknologi- og kunnskapsutvikling er et viktig tema, både i Norge og i Europa. I 2024 fikk SINTEF tildelt tre prosjekter fra Det europeiske forsvarsfondet – European Defence Fund. Total kostnadsramme er 756 millioner kroner, hvorav SINTEFs andel er 22 millioner kroner.

EU arbeider nå med struktur og innhold i sitt neste rammeprogram for forskning og innovasjon. SINTEF og andre europeiske forskningsinstitutter er svært opptatt av at programmet støtter godt opp om forskningssamarbeid som bygger konkurransekraft og løser globale utfordringer.

Teknologibygging og omstilling gjennom 75 år

I januar 2025 var det 75 år siden forskningsstiftelsen SINTEF ble opprettet. Det som i 1950 startet som et oppdragskontor for NTH (nå NTNU) med tre ansatte, er i dag et av Europas største institutter for teknisk-industriell forskning.

Tidslinje: 75 år med teknolgi for et bedre samfunn.

I SINTEFs nye års- og bærekraftsrapport omtales eksempler på teknologi som gjennom disse årene er utviklet av SINTEF, i tett samarbeid med bedrifter, NTNU og andre forskningsmiljøer.

Rapporten omtaler også prosjekter som pågår i 2024, med betydelige bidrag til konkurransekraft og samfunnsnytte. Et eksempel er grønn plattformprosjektet Oppsirk, som arbeider med å oppsirkulere maritimt metall fra skip og oljeplattformer til nye miljøvennlige byggevarer. Et annet eksempel er EU-prosjektet Climarest, som utvikler verktøy for å restaurere degraderte og ødelagte marine økosystemer, gjennom fem demonstrasjonssteder fra Svalbard i nord til Madeira i sør.

Økonomiske resultater i 2024

SINTEF er en uavhengig forskningsstiftelse. Det er ingen eiere som kan ta utbytte, og heller ikke eiere som skyter inn kapital. Overskudd som skapes investeres i laboratorier, forsknings- og innovasjonsbygg og vitenskapelig utstyr, kompetanseutvikling og oppstartsvirksomheter. Tilstrekkelig lønnsomhet er derfor nødvendig for å kunne investere videre i forskning som bidrar til samfunnssikkerhet, bærekraft, omstilling og konkurransekraft.

I 2024 er det gjennomført 6.287 prosjekter for 3.271 store og små oppdragsgivere.

Brutto driftsinntekter var 4.397 millioner kroner, mot 4.205 millioner i 2023. Årsresultat etter skatt ble 205 millioner kroner, mot 189 millioner kroner året før. Driftsresultatet ble 120 millioner kroner, mot 102 millioner kroner i 2023.

Netto driftsmargin i 2024 var 3,1 prosent. Dette er lavere enn langtidsmålet om en driftsmargin på fem prosent over en konjunktursyklus.

Det er betydelig variasjon i de økonomiske resultatene i SINTEF-konsernets seks forskningsinstitutter. Det er spesielt gode resultater i instituttene SINTEF Energi og SINTEF Industri, mens det er gjennomført omstillingsprosesser i SINTEF Digital og SINTEF Community. SINTEF har i 2025 kjøpt ut minoritetsaksjonærene i instituttet SINTEF Manufacturing, som integreres i SINTEF Industri i løpet av 2025.

SINTEF har en robust finansiell posisjon. Pr. 31.12.2024 er egenkapitalen 3.610 millioner kroner, som er 52 prosent av totalkapitalen. Finansresultatet ble 149 millioner kroner.

Internasjonal omsetning var 934 millioner kroner. Det er levert oppdrag for kunder i 59 land.

Store investeringer i laboratorier

Laboratorieinvesteringer er avgjørende for at norsk næringsliv skal lykkes med sitt grønne og digitale skifte og hevde seg på en global konkurransearena. Moderne laboratorier er også avgjørende for at Norge skal tiltrekke seg de beste studentene og forskerne. Utvikling av laboratorier og infrastruktur skjer i stor grad i et spleiselag mellom SINTEF og staten, både gjennom Forskningsrådets INFRA-ordning og statens direkteinvestering i Norsk havteknologisenter.

De siste ti årene har SINTEF investert 1,9 milliarder kroner av egne midler i laboratorier, vitenskapelig utstyr og bygg. I 2024 var investeringene 207 millioner kroner. De største egne investeringene var SINTEF Energis bygg på Gløshaugen samt fullføring av maskin- og konstruksjonslaboratoriene på Torgard, som vil inngå som en del av Norsk havteknologisenter.

Det virkelig store infrastrukturprosjektet er Norsk havteknologisenter. Bygging på Tyholt pågår i regi av Statsbygg og finansieres av staten. Utbyggingen er avgjørende for at SINTEF og NTNU, og Norge, beholder posisjonen med verdensledende forskningsmiljø for havnæringene. Som fremtidig operatør av de største laboratoriene, bruker SINTEF betydelige ressurser på å støtte og kvalitetssikre prosjektet.

God utvikling i arbeidet med å utvikle nye bedrifter

En del av SINTEFs samfunnsansvar er å kommersialisere forskningsresultater som ikke utnyttes av kunder. Ved utgangen av 2024 hadde SINTEF 20 oppstartsbedrifter i sin portefølje. Til tross for svært krevende kapitalmarked for oppstartsbedrifter, skjøt investorer inn 669 millioner kroner i selskapene i løpet av året, hvorav 74 millioner kroner kom fra SINTEF Venture-fondene. Fra 2014 har det blitt investert 3,5 milliarder kroner i porteføljeselskapene. Av dette har 524 millioner kroner kommet fra SINTEF Venture-fondene, der SINTEF har eierandeler fra 20 til 100 prosent.

Tidlig i 2025 ble det siste porteføljeselskapet i fondet SINTEF Venture III, SpinChip Diagnostics, solgt for 1,6 milliarder kroner, til en kjøper som kan gi den livreddende blodprøveteknologien global skala. SINTEFs eierandel ved exit var 4,9 prosent. Med dette ble fondet SINTEF Venture III, som ble etablert i 2006, lukket med en årlig avkastning på 20 prosent.

Bærekraft og miljøeffekter fra egen virksomhet

SINTEFs strategi slår fast at virksomheten skal bidra til samfunnsnytte og konkurransekraft gjennom å realisere FNs bærekraftsmål.

De største miljøeffektene fra SINTEF er knyttet til utvikling av teknologi som utløser miljøforbedring og utslippsreduksjoner i en rekke virksomheter i mange land. 94 prosent av aktiviteten i 2024 kan knyttes til spesifikke bærekraftsmål. Årsrapporten viser hvilke av SINTEFs forskningsområder som har størst effekt på bærekraft, gjennom tall og konkrete eksempler.

Vi arbeider målrettet for å redusere miljøeffekter og klimaavtrykk i egen drift. De siste årene er det gjort mange tiltak for å redusere energiforbruk og CO₂-avtrykk. I 2024 er det gjennomført to større tiltak i kontor- og laboratoriebygget Forskningsveien 1 og i MiNaLab i Oslo, som alene bidrar til å redusere SINTEFs energiforbruk med 2,3 GWh/år. Samlet for eiendomsporteføljen er energiforbruket redusert med 31 prosent fra 2017.

Klimautslipp fra flyreiser, målt i tonn CO₂ pr årsverk, er redusert med 6,6 prosent sammenliknet med 2023, og med 36 prosent sammenliknet med 2019, det siste normalåret før pandemien.

I samarbeid med MoreScope, et spin-off selskap fra SINTEF, er det mulig å beregne klimautslipp fra leverandørkjeden ved hjelp av innkjøpsdata. Innkjøpte varer og tjenester utgjør den største andelen av utslipp. I 2024 står denne kategorien for 60 prosent av klimautslippene.

Detaljer om utslipp og miljøeffekter er nærmere beskrevet i års- og bærekraftsrapporten.

Medarbeidere og publisering

Ved siste årsskifte hadde SINTEF 2.186 heltidsansatte fra 83 ulike land. 63 prosent av de vitenskapelig ansatte har doktorgrad.

I 2024 publiserte forskere fra SINTEF 1.196 vitenskapelige artikler, 1.476 vitenskapelige foredrag og postere og 1.890 rapporter.

Fremtidige muligheter og utfordringer

Verden må lykkes med en radikal omlegging av energi- og matforsyning, logistikk og forbruksmønster for å dempe de globale klimaendringene og ivareta naturmangfold. Samtidig er det et sterkt behov for å prioritere produktivitet, konkurransekraft, sikkerhet og forsvar. De siste årenes kriser har vist at verden trenger smarte og sikre samfunn, sirkulær økonomi, digitalisering, brukertilpassede tjenester og bærekraftige løsninger for sikkerhet, helse og mobilitet, i møtet med demografiske endringer og geopolitiske spenninger.

Rapporten fra EUs tidligere sentralbanksjef Mario Draghi om Europas konkurransekraft viser med tydelighet at det trengs en kraftsamling om forskning som gir økt produktivitetsvekst og radikal innovasjon i næringslivet.

Det er store behov knyttet til samfunnssikkerhet og forsvar. Både langtidsplanen for Forsvaret og totalberedskapsmeldingen beskriver økende behov for forskning og samarbeid mellom forsvarssektoren og sivilsamfunnet. Sivile forskningsmiljøer og den høyteknologiske leverandørindustrien bør være nøkkelressurser for norsk sikkerhet og beredskap. SINTEF har en tverrfaglig satsing for totalforsvar og ønsker å bidra aktivt til å styrke totalforsvar og samfunnssikkerhet.

Ved inngangen til 2025 har de fleste instituttene i SINTEF en akseptabel ordrereserve for det nærmeste året. Virksomheten er godt posisjonert, med høy kompetanse, faglige nettverk, infrastruktur i verdensklasse, gode kunderelasjoner og høye attraktivitet blant arbeidstakere. Suksess i den sterke konkurransen om europeiske forskningsmidler dokumenterer at virksomheten har høy internasjonal konkurransekraft, og det er meget stor interesse fra næringsliv og offentlig sektor for å samarbeide med SINTEF.

Det er likevel grunnlag for bekymring for fremtidig utvikling i en tid med press på rammebetingelser og betydelig usikkerhet blant annet knyttet til geopolitikk, handelsrestriksjoner og press mot fri forskning. Den norske forskningsmodellen gjør at offentlige utlysninger, inkludert nasjonale følgemidler inn mot EU-programmer, blir dimensjonerende for det forskningsbaserte omstillingsarbeidet som instituttene kan bidra inn i. I denne situasjonen arbeider SINTEF aktivt for å møte endrede kundebehov og løpende utvikle egen produktivitet.

Les SINTEFs års- og bærekraftsrapport her

Finansielle hovedtall for SINTEF 2020-2024 (konserntall)

^*) Driftsresultat er påvirket av ekstraordinære poster (engangseffekter), med følgende summer:

2020:  -19 mill kroner knyttet til flere regnskapsposter i pluss og minus. I tillegg kommer ekstraordinær inntekt på 45 millioner i form av ekstraordinær grunnbevilling.

2021: Netto engangseffekter er lik 0, men det har vært ekstrakostnader knyttet til Ocean Space Centre, samt oppløsning av noen avsetninger som utgjør +/- 15 MNOK.

2022: -26 mill kroner gjelder ekstrakostnader knyttet til Norsk Havteknologisenter

2023: -27 MNOK i ekstraordinære kostnader i 2023, der -19 MNOK er knyttet til norsk havteknologisenter og – 8 MNOK gjelder omstillingskostnader i SINTEF Digital.

2024: -18 MNOK i ekstrakostnader i 2024, hvorav -12,5 MNOK er knyttet til norsk havteknologisenter og -5,5 gjelder fast driftssted i Tyskland