Det er kanskje mer riktig å kalle kjerringa en veletablert og ganske holden dame, og hun bærer navnet SINTEF TTO.
Nå hevder hodene bak selskapet at de har funnet gulloppskriften for hvordan vi kan skape kommersielle suksesser av ny teknologi. Ja, akkurat her – i det folkefattige og kalde nord, langt fra både Silicon Valley, Tokyo, London og Paris.
Siden 80-tallet har spinnoff-miljøet ved SINTEF levert en kontinuerlig strøm av oppstartsselskaper.
Fakta om Draghi-rapporten:
I fjor høst kom rapporten som fikk Europas ledere til å sukke tungt. Den tidligere europeiske sentralbanksjefen Mario Draghis analyse om europeisk konkurransekraft, sett i lys av resten av verden. Konklusjonen var at Europa må endre kurs. Om ikke produktiviteten og veksten økes, kan vi ikke bli ledende på nye teknologier, globalt klimaarbeid, være en uavhengig internasjonal aktør og finansiere den sosiale modellen. Flere EU-topper, som Enrico Letta og Emmanuel Macron, har pekt på et liknende eksistensielt veiskille som det Draghi skildrer. Nylig konkluderte en rapport fra NHO med det samme.
Teknologioppdagerne
TTO står for «Technology Transfer Office». I praksis betyr det at denne gjengen har som oppgave å finne ideer som de mener kan vokse til å bli noe stort. En bedriftsgenerator som er tuftet på nye teknologier, og som også kan investere i oppstartsselskapene.
Ideene fødes av forskerne i SINTEF, mens TTO bygger ideen om til et selskap – som styres stramt og profesjonelt – og med kapital fra egne investeringsfond i ryggen. Kommersialiseringsprosessen er en ressurskrevende aktivitet med høy risiko.
Metoden de har utviklet fungerer. Nylig ble et av selskapene som fikk starthjelp her, SINTEF-spinnoffen SpinChip, kjøpt opp for 1,6 milliarder kroner av et fransk konsern som driver med medisinsk teknologi.
Fakta om SINTEF TTO:
SINTEF TTO har ansvar for SINTEFs egne kommersialiseringer og forvalter investeringsfond. Fondene investerer i oppstartsselskapene som slik får startkapital i ryggen. SINTEFs egne fond har til nå investert 500 millioner kroner i totalt 42 bedrifter. I tillegg har eksterne investorer bidratt med totalt tre milliarder kroner. Flere av bedriftene er solgt til større selskaper.
– Vi har løsningen på Draghis problem
Investeringssjef Jostein Bjøndal byr på kaffe i loftsetasjen på murbygget som huser SINTEFs hovedkontor, ikke langt unna Rosenborg ballklubbs egen hjemmebane på Lerkendal stadion. Det er her han, direktør Anders Lian og fem andre investeringssjefer jobber. På laget har de også en dreven koordinator som holder styr på kalender, økonomi og kjøreplan, en investeringsrådgiver og en økonomisjef. Ingen gigantisk organisasjon, med andre ord.
Kaffemaskinen som står for serveringen, er av det enkle slaget, og det plasseffektive kontoret til investeringssjefen lukter ikke akkurat av storfinans under skråtaket.
Men de beskjedne omgivelsene til tross: Her forvaltes millioner av kroner på vegne av investorer i inn- og utland. For penger trengs når små teknologiske såkorn skal spire og danne solide røtter.
– Jeg tror vi har utviklet en helt spesiell formel, sier investeringssjefen. Ingen andre forskningsinstitutter i Europa jobber etter akkurat denne modellen med sine knoppskudd. Vi har løsningen på Draghis innovasjonsproblem.
– Så hva er hemmeligheten?
– Vi har ingen hemmeligheter. Vi deler gjerne. Mer kaffe?
Mikroteknologi og fiskefôr
Porteføljen til SINTEF TTO inneholder teknologiselskaper innenfor alt fra medisinske sensorer til nyskapende oppdrettsfôr. Mange av selskapene ble født som delresultater i forskningsprosjekter innenfor bærekraft. Et av selskapene som nå er i vekst takket være TTO-en, startet som en demonstrator i et slikt prosjekt. Oppfinnelsen er et digert biologisk «batteri».
– Jeg tror vi har utviklet en helt spesiell formel, sier investeringssjefen. Ingen andre forskningsinstitutter i Europa jobber etter akkurat denne modellen med sine knoppskudd.
Nylig ble selskapet, som bærer navnet Cartesian, hedret med to ulike innovasjonspriser: Nordic Innovation Award 2025 og Design Plus 2025, som er en bærekraftspris. I dag er de seks ansatte, og har landet avtaler i Norge, Danmark, Frankrike, Tsjekkia og Midtøsten.
Ideen som ble født i en ryggsekk
Historien bak selskapet startet omtrent i januar 2016. Da pakker det unge og nygifte forskerparet Alexis Sevault og Maria Justo Alonso seg ut av leiligheten i Trondheim. Ryggsekkene er klare, og billettene som skal ta dem jorden rundt er betalt. Et drøyt år med sparing og en leietaker som overtar parets boligutgifter mens de er borte, muliggjør reisen.
Ideen som ble født på jorda-rundtreise: Her er Carteisan-gründer
Alexis Sevault og kona Maria Justo Alonso på dykketur nær Cairns,
Australia, i 2016. Foto: Privat
Vi var jo allerede etablerte forskere. Men vi var samtidig unge og nysgjerrige og ville ha en pause for å restarte litt. For min del satte reisen i gang en tankereprosess som endte med spørsmålet «hva vil jeg egentlig gjøre nå», forteller Alexis Sevault.
Svaret ble noe så enkelt, og samtidig vanskelig, som å bli enda bedre på fag og bruke kunnskapen til noe helt nytt som verden har behov for. Ideen hans var å utvikle et termisk batteri. Energien skulle komme fra fornybare energikilder. Og lagringen skulle skje med det som kalles et faseendringsmateriale.
Søknadsseieren
Vel tilbake ved forskerjobben i Trondheim søker franskmannen om interne midler til et prosjekt. Han ville videreutvikle og demonstrere teknologien. Målet var å bruke den i industrisammenheng. Det ble støtte å få både fra SINTEF Energis egne forskningsmidler og fra Forskningsrådet.
– Som forsker er du vant til å legge masse arbeid i søknader, og ganske ofte ikke komme gjennom nåløyet. Konkurransen er steinhard. Prosessen emosjonell. Man må lære å ikke ta det personlig. Så at jeg fikk støtte til dette var en skikkelig seier, forteller Alexis.
Dermed fikk han også med seg andre engasjerte kolleger fra SINTEF og NTNU i utviklingsarbeidet.
Nullutslippsbygget
Omtrent samtidig skulle NTNU bygge et nullutslippshus, et stort laboratorium for testing av fornybare teknologier tiltenkt framtidas bygninger. Huset fikk navnet ZEB-lab: En forkortelse for Zero Emission Building.
Grunder Alexis Sevault og SINTEF-forsker Fride Vullum-Bruer ved det aller første biobatteriet som står i nullutslippshuset ZEB-lab. Foto: Smidesang & Lyng
– Litt overraskende hadde prosjektlederen, Inger Andresen ved NTNU, fått med seg arbeidet vårt. Da hun tok kontakt for å få bygget en demonstrator, var jeg ikke vond å be, sier Alexis. Biobatteriet i ZEB-lab skulle hente varme fra solpanelene på utsida av bygget, og slippe varmen ut innendørs.
Alt dette ga den framtidige gründeren et unikt kort på hånden. Når ZEB-lab sto ferdig, kunne han bevise at teknologien, som nå var vesentlig videreutviklet, fungerte i praksis. Kanskje kunne dette bli til et spin-off selskap? Han måtte sjekke ut ideen med noen som kunne slikt. Og snart rullet snøballen i retning SINTEF TTO.
Et biologisk batteri
Fra utsida likner oppfinnelsen på en fraktkontainer. Men det som finnes på innsiden, kan gi varme til et helt bygg – også på vinterstid.
Dette er mulig fordi kontaineren er fylt med faseendringsmaterialet biovoks. Slike materialer kan lagre varme eller kulde – og slippe den ut igjen når man har behov for den. Teknologien har vakt interessen hos kunder i mange europeiske land, men også i Midtøsten. På grunn av global oppvarming spås behovet for kjøling å være større enn behovet for varme, allerede i 2050.
Alt dette svarer godt på den første lakmustesten som teknologioverførerne ved SINTEF TTO tar på nye ideer:
- Teknologien må løse et stort problem.
- Den må være nyskapende og unik, og helst kunne patenteres.
- Det må være et marked for løsningen som er minst like stort som problemet.
En genial idé er ikke nok
– Det holder ikke at ideen er genial. Vi må ha tro på at den kan bli en kommersiell suksess. Ellers blir det nei fra oss, sier investeringssjef Jostein Bjøndal. Det kan jo være ganske skuffende for alle når det skjer.
Det er en brutal øvelse, men det har også gjort at vi har en høyere suksessrate enn andre fond som driver med det samme. Vi får flere til målgang.
Dette er SINTEF TTO-formelen:
- De ulike forskningsmiljøene i SINTEF melder inn ideer og nye teknologier fra sitt fagmiljø.
- Ideene vurderes deretter opp mot visse kriterier. De viktigste kriteriene er at teknologien kan løse et stort problem, er unik og at det finnes et stort nok marked for den.
- Penger til eventuell videreutvikling og kommersialisering hentes fra prosjektmidler fra ulike kilder – hvorav FORNY-programmet til Norges Forskningsråd er den viktigste.
- SINTEF TTO forvalter investeringsfond som kan investere i de etablerte selskapene. Dette er viktig blant annet for å synliggjøre reell tro på teknologien.
- Investorene i disse fondene er både SINTEF selv, samt også andre fondsinvestorerfra inn- og utland. En av Europas største fondsinvestorer – European Investment Fund (EIF) er den største eksterne investoren i disse fondene. Fondene måles kun på avkastning.
- I tillegg inviteres også andre investorer til å investere i de etablerte selskapene. Det er viktig både for å kunne ha godt med kapital, kapasitet og kompetanse tilgjengelig for selskapene, og fungerer også som en kvalitetssjekk.
- Gründerne og teamet deres investerer også i selskapet. Det er også viktig. Det skal være attraktivt å delta i en slik nyetablert bedrift.
- En gevinstfordelingsmodell sørger for at det er lønnsomt for fagmiljøene å drive med kommersialisering.
- Organisasjonen er bygget opp av teknologer og økonomer kompetanse innen forretningsutvikling og investeringsvirksomhet, og av administrativt personell.
Deal
Løsningen til Cartesian hadde det som skulle til, men hadde den unge franskmannen det samme? Kravene fra SINTEF TTO var at han måtte slutte i forskerjobben og samtidig være med på å finansiere oppstarten. Kravene fra gründer Alexis var at selskapet skulle opp og stå innen 1. september samme år, og at SINTEF TTO skulle finansiere selskapet i oppstartsperioden, før de første eksterne investorene hopper inn. De ble enige.
– Det holder ikke at ideen er genial. Vi må ha tro på at den kan bli en kommersiell suksess.
– Synes du ikke det var skummelt å si opp en trygg jobb i et såpass godt miljø for å gjøre dette?
– Jeg er ikke redd for å satse på noe nytt – særlig når teknologien fungerer og spiller en så viktig rolle i det grønne skiftet. Ingen jobber er helt trygge uansett. Dessuten hadde jeg tillit til menneskene i SINTEF TTO, og de hadde tillit til meg. Til tross for at jeg da hadde rukket å få to små barn. Jeg var litt redd for at det kanskje kunne virke avskrekkende, ler Alexis.
Kay Arne Bølestrand (t. h.), rørleggermester i Granbo VVS og medgründer Håkon Selvnes ved det nyeste varmebatteriet til Cartesian. Det står i SINTEFs egne lokaler og skal varme opp et helt bygg med kontorer. Foto. Karoline Ravndal Lorentzen
– Men de sa at småbarnsforeldre var gode på å prioritere viktig fra uviktig, og dessuten effektive når de først jobber, og ga oss grønt lys. Dessuten hadde jeg fått med meg SINTEF-forsker Håkon Selvnes på gründerlaget. Han er en faglig klippe. Til sammen hadde vi all den teknologiske kompetansen vi trengte for å komme i gang med Cartesian.
– Har brukt alt det vi har lært
Investeringssjef Asle Hovda i SINTEF TTO var den som fikk oppgaven med å lage forretningsplan sammen med teamet, rekruttere en ekstern daglig leder og deretter danne selskapet.
– Cartesian er det siste selskapet vi etablerte. Her har vi brukt alt vi har lært siden vi ble etablert for snart førti år siden – i 1987. Og det er ikke lite, sier Hovda.
Å danne et selskap kan ifølge Hovda være en tidvis smertefull prosess. En forsker kan være i verdenstoppen innenfor sitt fag, men det betyr ikke at du er den fødte CEO.
En viktig del av suksessformelen er derfor å bygge et team som har profesjonalitet i alle ledd.
Det er TTO som setter sammen ledelsen i det nye selskapet, som finner pengene som må til for å utvikle teknologien, og som betaler lønnen til forskeren under etableringsprosessen. TTOs investeringssjefer sitter vanligvis i styrene til selskapene når de etableres. Hovda er for eksempel styreleder i Cartesian.
– Pengene, som er en viktig del av maskineriet, hentes inn gjennom investorer som skyter inn knoppskuddskapital i våre venturefond. Og det er i praksis bare en ting de måles på – evnen til å generere avkastning.
Så langt har SINTEF TTO bygget opp en økonomisk muskel som består av tre ulike fond. Totalt forvaltes 1,3 milliarder kroner her.
– Det har vært hardt arbeid og tatt mange år. Men det koster å etablere et teknologiselskap, sier Hovda.
Fakta om nyskaping i USA vs. EU:
Siden tidlig 2000 har real disposable income per capita vokst omtrent dobbelt så mye i USA som i EU. Fjerner man teknologisektoren fra regnestykket er produktiviteten i USA og EU nokså lik, og i favør EU. I EU var de tre største investorene i forskning og utvikling på den tiden bilindustrien, og det er det fortsatt i dag. I USA var bilindustri og farmasøytisk industri på topp tre, men i dag inneholder listen kun tech-selskaper. Kilde: NHO
Skeptiske fondsinvestorer?
Et særtrekk ved vår modell er at samme miljø både eier ideen og skal kommersialisere den, og forvalter investeringsfond som kan skyte penger inn i selskapene som skal ta teknologien videre. For at dette skal fungere godt, må vi håndtere hver av disse rollene profesjonelt og ryddig.
– Å kombinere disse to rollene har ikke andre i Europa fått til, sier Jostein Bjøndal. Nøkkelen er blant annet at vi fondsforvaltningsvirksomheten må være helt og holdent finansielt drevet.
– Nå har vi etablert såpass mange bedrifter med såpass høy suksessrate at selv de mest kresne teknologiinvestorene kommer til oss med pengene sine. Ifølge CEO i European Investment Fund, Marjut Falkstedt, er vi nå et av Europas viktigste spinnoffmiljøer.
– Bedre skussmål skal man lete lenge etter i vår bransje. I dag har de investert en halv milliard gjennom oss – i tre trinn. Når de kommer til oss for tredje gang, ja, da er vi inne, gliser Bjøndal.
Personkjemi som kapital
Men hvordan skjer etableringen av en ny bedrift i praksis? Kunnskap, nettverk, erfaring og penger må til. I tillegg har personkjemi vist seg å være helt avgjørende.
– Nå har vi etablert såpass mange bedrifter med såpass høy suksessrate at selv de mest kresne teknologiinvestorene kommer til oss med pengene sine.
– Det vi leter etter er folk som kan selskapsutvikling, sier Asle Hovda. Men de vi kobler sammen må være på bølgelengde, de må forstå teknologien, og de må klare å jobbe sammen. De må rett og slett like hverandre veldig godt.
Ifølge ham er jakten på den rette personkjemi en krevende «datingprosess». Noen ganger kan det ta så mye som tre–fire år å få kabalen til å gå opp.
En trøndersk sørlending til unnsetning
Da gründer Alexis skulle finne sin drømmemakker, ble det en lang jakt. Flere kandidater ble intervjuet. Men «kjærlighet ved første blikk» uteble. Men så dukket rett person opp fra uventet hold.
Et tilfeldig møte mellom to gamle kolleger: Asle Hovda og Frode Iglebæk. Iglebæk var en person som var godt kjent med både SINTEF TTO og SINTEF. Med interesse for energiteknologier, erfaring som seriegründer og fra konsulentbransjen, og med den formelle utdannelsen fra Indøk-miljøet på NTNU i bunn. I tillegg bodde han i Trondheim.
Kanskje rett person til jobben som CEO faktisk befinner seg like borti gata, tenkte Asle Hovda? To dager senere løftet han telefonen opp fra lomma, søkte opp navnet Iglebæk og slo nummeret.
– Timingen var perfekt, sier Frode Iglebæk, på klingende sørlandsk. Jeg var ferdig etter 20 år i konsulentbransjen og hadde lyst til å bygge opp noe nytt fra start. Noe som kunne gjøre en forskjell. Cartesian jobber jo med verdens største utfordring – å gi verden nok, grønn energi.
Men ville han og Alexis finne tonen?
– Vi var gjennom en god runde med profesjonell dating, ja, sier Iglebæk og ler. Men det var lite som lugga. Alexis og jeg deler verdenssyn. Vi har ganske lik personlighet, de samme preferansene og det vi kanskje kan kalle teknologisk legning. Vi skjønte raskt at vi kunne jobbe godt sammen.
Perfect match: Frode Iglebæk og
Alexis Servault. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen
Salg, salg og pengejakt
To år etter er det full fart i Cartesians lokaler på Tempe i Trondheim. Men kanskje er det like mye aktivitet utenfor lokalene. Teknologien skal presenteres på konferanser, og installeringer av løsningen skal på plass i både Danmark, Midtøsten, Tsjekkia og Frankrike. Og i et av SINTEFs nye bygg. Og sist, men ikke minst: Jakten på investorer går sin gang. Utallige møter må til for å hente inn kapitalen som trengs for å ta selskapet til neste trinn.
– Det gjelder å ha en klar pitch. Møtene er korte. På 30 minutter skal vi presentere teknologien og snakke med den mulige investoren. Dette er proffe folk som har ett mål – å få valuta for det de investerer, sier Iglebæk.
I dag teller Cartesian seks ansatte, og de fleste har investert egne penger i selskapet. Det biologiske batteriet, som i dag har fått navnet Thermal Box, har nylig mottatt innovasjonspriser og Iglebæk og Sevault har akkurat landet en ny emisjon.
– Hva er det viktigste du har lært gjennom SINTEF TTO, Alexis?
Forståelsen av at teknologien ikke er alt. Vi må tenke forretning. Hele tiden. Ingenting kan gro uten at vi treffer et marked. Jeg har gått fra å være et teknolog-hode til også å bli et business-hode. Hvor avgjørende er denne kombinasjonen? Det er det viktigste jeg har lært.
