Kronikker gir uttrykk for skribentens meninger.
Forskerne Joel Mokyr, Philippe Aghion og Peter Howitt får årets Nobelpris i økonomi for vitenskapelig arbeid som beskriver hvordan en strøm av teknologiske innovasjoner har ført til økonomisk vekst og omstilling – i to hundre år.
Økonomihistorikeren Joel Mokyr har studert perioden etter den industrielle revolusjon.
Han beskriver hvordan tett samarbeid mellom industri og miljøer i forskningsfronten har gitt gjennombrudd og bruk av ny teknologi som har ledet til vedvarende økonomisk vekst.
«Kreativ destruksjon»
Økonomene Aghion og Howitt har publisert matematiske modeller for vekst. Bedrifter investerer i forskning som gir nye og bedre produkter. De som tidligere hadde de beste produktene blir utkonkurrert. Dette kaller de kreativ destruksjon.
Men verdien av utkonkurrerte innovasjoner blir ikke borte. Nye innovasjoner bygger på de gamle. Utkonkurrerte innovasjoner kan derfor ha større verdi for samfunnet enn for bedriftene som utviklet dem.
Samfunnsøkonomisk lønnsom støtte
Dette underbygger en godt dokumentert sammenheng: Offentlige støtte til grunnforskning og næringsrettet forskning er samfunnsøkonomisk lønnsomt. Verdien for samfunnet av at forskning skaper ny kunnskap og teknologi, er større enn det bedriftene kan bære gjennom egne investeringer.
Det betyr også at mange bedrifter ikke gjennomfører forskningsprosjekter uten offentlig medfinansiering.
Nettopp i lys av nobelprisvinnernes forskning, er det bekymringsverdig når offentlig statistikk viser at norske bedrifter samarbeider stadig mindre med forskningsmiljøer. Ifølge statistikken kjøper de mindre forskning og utvikling (FoU) enn før fra både norske og utenlandske forskningsmiljøer.
Historisk lav innvilgelsesrate
Den samlede offentlige støtten til næringslivets FoU har økt kraftig de siste ti årene. Men bevilgningene til ordninger i Norges forskningsråd som fremmer samarbeid mellom næringsliv og forskningsmiljøer, har stagnert.
I praksis medfører dette at innvilgelsesraten for bedriftsrettede forskningsprogrammer er historisk lav.
Med andre ord: Bedriftene ønsker å investere mer i samarbeid med forskningsmiljøer. Men de får avslag på gode søknader om medfinansiering fra staten. Dermed bremses produktivitetsfremmende forskning og spredning av kunnskap.
Viktig å spre forskningsresultater
Nettopp spredning er viktig. For hvis forskningsresultater stenges inne i enkeltbedrifter, reduseres den samfunnsøkonomiske verdien.
Nobelprisvinnernes forsking har direkte relevans for norsk politikk for innovasjon, produktivitet og utvikling av nytt næringsliv, som igjen er avgjørende for verdiskaping, samfunnsnytte og sikkerhet.
Dette er sammenhenger som belyses fra flere vinkler i en ny artikkelsamling om produktivitetsutviklingen i Norge, publisert av Samfunnsøkonomisk Analyse, for Spekter.
Min kollega Kjerstin Spjøtvoll og jeg har bidratt med en artikkel om «spredning av kunnskap og teknologi for produktivitetsvekst og næringsdynamikk».
Kunnskapsflyt avgjørende for produktivitet
Artikkelen er refleksjoner etter mine ti år som konsernsjef i Sintef. Den bygger på erfaringene fra de 75 årene hvor Sintef har utviklet seg til å bli et av de største teknologiske forskningsinstituttene i Europa.
Vår viktigste konklusjon er at flyten av kunnskap mellom utdannings- og forskningssystemet og næringslivet er avgjørende for produktiviteten i en økonomi.
Dette samsvarer med nobelprisvinnernes funn, og med budskapet som Mario Draghi har kommet med i sin varsellampe-blinkende rapport om manglende europeisk konkurransekraft.
Rask tilgang til oppdatert kompetanse
Samarbeid mellom bedrifter og forskningsmiljøer er en sentral metode for å spre kunnskap.
Gjennom slikt samarbeid får bedrifter rask tilgang til oppdatert kompetanse, ofte i samarbeid med miljøer i den internasjonale forskningsfronten, og spesialisert utstyr som de verken har kapasitet til å utvikle eller råd til å holde seg med selv.
Ny kunnskap, dyp teknologi og løsninger spres til flere bedrifter, bransjer og sektorer, og legger grunnlag for nye bedrifter med høy verdiskaping
Et samstemt kor av norske politikere har gjort det til et sentralt mål å utvikle et mer kunnskapsintensivt næringsliv. Men i en artikkel fra 2023 konkluderer SSB med at norsk «FoU-politikk ikke har lykkes med å få til omstilling av ressurser fra lav- til høyintensive næringer med hensyn til FoU».
Jeg håper disse paradoksene kan føre til mer diskusjon om hvordan vi i Norge bruker våre forskningsmidler. Noen av svarene finnes hos årets nobelprisvinnere.
Denne kronikken ble først publisert i Dagens Næringsliv og gjengis her med DNs tillatelse.
