I Ukraina hadde hun vært maler i over ti år. Da hun kom til Norge, fikk hun muligheten til å fortsette i faget og samtidig lære norsk.
Krystyna Donchenko flyktet fra Ukraina. Nå arbeider hun som maler hos Risanger & Sønn i Haugesund. Hun er en av dem som det norske arbeidslivet trenger aller mest: Fagfolk i praktiske yrker. Hun er også et av unntakene i en statistikk som ikke ser lys ut.
Utenforskap koster oss milliarder
En av fem står nemlig utenfor arbeid eller skole. Da snakker vi om dem som bor i Norge, og som er i det Nav definerer som yrkesaktiv alder, mellom 20 og 66 år.
Utenforskap koster milliarder. På én måte er akkurat det et godt tegn for Norge, forklarer Torberg Falch. Han er professor i samfunnsøkonomi ved NTNU.
– Norge er et rikt land fordi vi er produktive. Hver enkelt bidrar med mye verdiskapning. Da blir det dyrere å stå utenfor, sier han.
En av fem står utenfor
685 000 personer i yrkesaktiv alder, 20 til 66 år, står på utsiden av arbeidslivet. Det viser de siste tallene fra Nav. Det har vært en liten økning de siste årene på grunn av flere flyktninger fra Ukraina. Samtidig har det vært en stor økning i sykefraværet. 111 000 unge mellom 20 og 29 år sto utenfor både arbeid og utdannelse.
Torberg Falck ved NTNU har regnet på hva utenforskap koster samfunnet. Foto: NTNU
Falch har regnet på hvor dyrt det er. Regnestykket er ikke helt enkelt. Når forskerne regner på kostnader, må det sammenlignes med noe. Skal du finne ut hvor mye mer noe koster, må du sammenligne med et alternativ.
Komplisert regneøvelse
Det betyr at det er enkelt å finne ut hvor mye det koster å være hjemme fra jobben din fordi du er syk. Å regne ut hvor mye det koster om du dropper ut av skolen, er arbeidsledig eller blir ufør, er vanskeligere. Full jobb er ikke et reelt alternativ for alle.
Men som et eksempel: Fra 2015 til 2023 opplevde Norge en dobling i antall elever som ikke fullførte grunnskolen. Det betyr 2500 flere ungdommer som faller fra, og de ungdommene koster samfunnet 5,5 milliarder kroner, har Falch regnet ut. Da har han bare sett på rene tall for verdiskapningen i samfunnet – ikke på de personlige ulempene for hver enkelt. Verken at de får mindre penger, mindre sosialt nettverk eller dårligere psykisk helse.
For liten forskjell mellom trygd og lønnet arbeid?
– Det er viktig å hjelpe folk ut i jobb, og vi har et stort apparat som gjør det. Samtidig er det inntektsmessig forholdsvis liten forskjell på det å gå på trygd og det å komme i jobb. Det gjelder for store grupper, sier Falch. Han viser til skatteutvalget fra 2021, som NTNU-professor Ragnar Torvik ledet.
– De gikk gjennom en del forskning som viser at det betyr noe hvor stor den forskjellen er. Motivasjonen for å gå på jobb blir større hvis inntektsøkningen blir større, sier han.
– Alle er enige om at det må tilrettelegges for at folk skal komme fra utenforskap og inn i jobb, men det går ikke riktig vei, fastslår Falch.
Mange arbeidsgivere krever full innsats
Mange forsker på hvordan utviklingen kan snus i riktig retning. Seniorforsker Solveig Osborg Ose ved SINTEF er en av dem. Hun peker på at det først er viktig å forstå hvorfor det er blitt slik.
– Vi er et veldig produktivt arbeidsliv som kanskje ikke gir så god plass til dem som ikke er 100 prosent produktive eller 100 prosent arbeidsføre, sier hun.
Det betyr at arbeidsgivere gjerne ikke vil ansette dem som ikke kan produsere for fullt. Samtidig utvikler de fleste yrker seg hele tiden. Det blir mer stress og press.
Mistet støtte
– Du skal mestre mange flere oppgaver. Før var arbeidslivet mye mer spesialisert. Nå skal du gjøre mye mer. Ser du på en hvilken som helst jobb, så har de mistet støttefunksjonene rundt seg. Hver enkelt fagperson må gjøre mye mer enn bare faget sitt, ifølge Osborg Ose.
Da tenker hun på sekretær-, vaske- og ryddeoppgaver, for eksempel.
– Støttefunksjonene forsvinner opp til ledelsen og blir mindre tilgjengelige for fagpersonene. Det øker belastningen på fagpersonene, sier hun.
SINTEF-forskerne Mari Gunnes, Solveig Osborg Ose og Kristin Thaulow. Vi kan og må gjøre mer for å få de som står utenfor utdanning eller jobb inn i arbeidslivet, er deres hovedbudskap. Forsker Tove Håpnes var ikke tilstede da bildet ble tatt. Foto: Karoline Ravndal Lorentzen
– Økt stress og sykefravær er noe vi ser i arbeidslivet i mange land. Høyt stressnivå kan føre til utbrenthet, og da blir det ofte lange sykefravær. Vi må derfor bli flinkere til å forebygge langtidsfraværet på den enkelte arbeidsplass. Ofte handler det om å få til et effektivt og systematisk HMS-arbeid, sier SINTEF-forskeren.
Lavere kvalitet
Ose mener likevel det er mulig å snu utviklingen.
– Det er mye som kan gjøres med organiseringen av arbeidet. Men der jobben handler om å gi tjenester til folk, for eksempel i pleie- og omsorgs-yrker og barnehager, der er det vanskelig å få til økt produktivitet uten at kvaliteten går ned. For å få folk til å gjøre jobben må vi kanskje godta at kvaliteten går ned, sier hun.
Seniorforskeren innrømmer at det er en trist utvikling hvis vi skal måtte godta en lavere kvalitet på tjenestene. Men det er kanskje uunngåelig, siden Norge ikke har nok mennesker til alle jobbene som må fylles.
– Vi må jobbe for å prøve å få mest mulig ut av de ressursene vi har. I de yrkene her innebærer det veldig ofte at den enkelte må gjøre mer. På mange plasser begynner den grensen å bli nådd, sier Solveig Osborg Ose.
Vil – men får det ikke til
Også de yngste i arbeidslivet faller utenfor. Syv–åtte prosent av unge under 30 år står utenfor arbeid og opplæring.
– Dette er ganske lavt når vi sammenligner oss med andre land, og andelen er stabil. Det er likevel viktig at vi i Norge utvikler metoder for å minimere andelen unge som ikke er i utdanning eller arbeid, sier Ose.
Hun understreker at mange av dem som blir værende i den situasjonen – utenfor arbeid og opplæring – har sosiale eller psykiske problemer som gjør at de har utfordringer med å fullføre skolen eller begynne å arbeide. Mange av dem ønsker, men får det ikke til.
Derfor er de utenfor:
Nav har tre forklaringer på hva som hindrer folk i å tre inn på arbeidsmarkedet:
- Motivasjon, insentiver og vilje: Trygdenivå, inntektsskatt, andre inntekter, inntekter fra andre i husstanden, aktivitetsplikt.
- Kvalifikasjoner, situasjon og evne: Utdannelse, ferdigheter, språk, helse, barn og hjem, mobilitet.
- Muligheter: Ledighetsnivå, lønnsnivå, bedriftenes situasjon og behov, lærlingplasser, deltidsstillinger.
Fellesskap virker
SINTEF-forskerne Mari Gunnes og Kristin Thaulow har forsket på hvordan noen av de unge kan hjelpes. De har sett på et prosjekt der unge voksne under 30 år tilbrakte fire uker i landlige omgivelser i Telemark.
De unge i AiR UNG, som prosjektet heter, har gjerne vært sykmeldt mellom et halvt og ett år. I Telemark har de fått alt fra fysisk aktivitet til hjelp med å strukturere hverdagen.
Forskerne forteller hvordan det som virker aller best, er fellesskapet – det å møte andre i samme situasjon og utveksle erfaringer med dem.
– Da kjenner du deg ikke så alene i prosessen du står i. Mange av de unge har vært i helsetjenesten over lang tid. De har fått mange forskjellige tilbud, men gjerne litt her og der, sier Gunnes.
– Så kommer du på et sted hvor alt er samlet. Det er en helhetlig tankegang, og du slipper å reise rundt til lege, fysioterapeut og psykolog annenhver dag, forklarer hun. På fagspråket heter dette «tverrfaglige team».
– Når du er borte fra den vanlige hverdagen, får du et annet perspektiv, slår Thaulow fast.
Analfabet ble fagarbeider
Men SINTEF-forsker Tove Håpnes har vist hvordan én bestemt gruppe kan komme ut i arbeid:
Gjennom det treårige prosjektet Levanger Arena Arbeid har forskeren jobbet sammen med voksenopplæringa i Levanger kommune. Her har hun og kommunen utviklet en ny modell for opplæring av kvinnelige flyktninger. Disse flyktningene har lite eller ingen skolegang.
Forsker Tove Håpnes i SINTEF har vist at det er mulig å gjøre analfabeter til fagarbeidere – på rekordtid.
– Prosjektet bygger på en pedagogikk som kombinerer læring og praksis. Vi har tilpasset metoden for yrkesopplæring for personer som er analfabeter eller har svært lite skolegang, og koblet dette med fagopplæring, sier Håpnes. Målet er likevel å kvalifisere dem til å delta i arbeidslivet – samtidig som de lærer språket.
En av deltakerne som i dag er i jobb takket være løsningen, er Samira. Hun kom som analfabet fra Afghanistan til Norge. I hjemlandet ønsket hun å gå på skole, men som fattig jente var ikke det et alternativ. Det gjorde henne toppmotivert for sjansen hun fikk da hun kom til innvandrertjenesten i Levanger. På tre år gikk hun fra å være analfabet til å bli fagarbeider i helsefag.
Og hun er bare et eksempel av mange. SINTEF har sammen med Levanger kommune og Nav stått for gjennomføringen, og resultatene er så gode at det har blitt et permanent tiltak i trønderkommunen.
Forskeren mener dette er en effektiv investering, som ivaretar både ressurser og engasjement hos deltakerne.
– Vi kan sammenligne en slik investering med det å bli en mottaker av sosialstønad gjennom et helt voksenliv. Hva er mest lønnsomt for samfunnet? Og hva er mest verdifullt for den enkelte innvandrer og deres barn?
– Jeg er ikke i tvil om at veien å gå handler om å utforme mer skreddersydde løsninger som gir flere innvandrere inngangsbillett til norsk arbeidsliv, sier Tove Håpnes i SINTEF.
Gir arbeidstrening – fikk pris
Det får malerne hos Risanger & Sønn i Haugesund også muligheten til. Bedriften har fått kommunens integreringspris for å gi en mulighet til mennesker både med og uten formell fagkompetanse.
– En person som vil, men ikke kan, får vi plass til. En som kan, men ikke vil, får vi ikke så stort utbytte av, sier daglig leder Sjur Risanger.
Sjuer Risanger fikk pris for sitt arbeid med inkludering gjennom malerbedriften han leder. Foto: Georg Mathisen
Krystyna Donchenko kunne faget allerede før hun kom til Norge. Hun hadde over ti år bak seg som maler i Ukraina. Det siste året Nav har ferdig statistikk for, 2023, var det nettopp flyktninger fra Ukraina som gjorde at utenforskapet økte i det norske arbeidslivet.
Snakker norsk
Hos Risanger fikk hun først arbeidstrening ved siden av skolen. I fjor fikk hun fast jobb som maler.
– Faget er ikke helt det samme i Norge. Her er det mer moderne, andre materialer, og fargene er også veldig forskjellige, forteller hun.
Hun lar seg intervjue på norsk, hun holdt en rørende tale på norsk da bedriften fikk Haugesund kommunes integreringspris, og hun arbeider på norsk.
– Vi har vært klare på at det er norsk som er arbeidsspråket. Det har bidratt til en god integrering. Når vi snakker ett språk, blir ingen utestengt. Vi får ikke lærlinger som sitter og ikke forstår hva malerne snakker om, sier Sjur Risanger. ■
