Til hovedinnhold
Norsk English

Varmelagring kan gi byer viktig strømsparehjelp

Settes "Mikroenergisystem Furuset" ut i livet, skal sommeroverskudd av varme fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud (bildet) utnyttes til å varme opp en bydel på vinterstid. Systemet vil bli bygd og styrt slik at uttaket av både energi og effekt (energibruk per øyeblikk) fra det omkringliggende energisystemet vil minke, skriver artikkelforfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
Settes "Mikroenergisystem Furuset" ut i livet, skal sommeroverskudd av varme fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud (bildet) utnyttes til å varme opp en bydel på vinterstid. Systemet vil bli bygd og styrt slik at uttaket av både energi og effekt (energibruk per øyeblikk) fra det omkringliggende energisystemet vil minke, skriver artikkelforfatterne. Foto: Ole Berg-Rusten/NTB
I sommervarmen må overskuddsvarme fra avfallsforbrenning dumpes. Pionerprosjekt viser at energien i stedet kan lagres til kalde dager og krympe hele bydelers strømforbruk på lønnsomt vis.

Overgangen til en klimanøytral fremtid vil gjøre strøm til en verdifull vare. Den varslede energikrisen i Europa kombinert med økende andel strømproduksjon fra variable fornybare kilder som vind og sol, vil gi svingninger i både tilgang og pris på elektrisitet.

Derfor bør vi bruke andre energibærere der vi kan.

Én lønnsom vei dit er å tenke nytt rundt boligoppvarming i urbane strøk, slik det skal gjøres i et demoprosjekt vi deltar i på Furuset i Oslo.

Unik løsning for sesonglagring

Kjernen i ideen er å lagre store mengder overskuddsvarme i bakken: varme produsert om sommeren og som takket være lagringen kan brukes om vinteren.

Sesonglagring av varme i bakken er ennå lite brukt i Norge. Men akkurat som vi steiler ved tanken på å kaste spiselig mat, bør vi spørre oss selv hvorfor vi skal kaste bort fritt tilgjengelig varme.

Prosjektet vårt er et av de første og største som viser hvordan oppmagasinert fjernvarme kan utnyttes til å varme opp en bydel.

Det unike med vår lagringsløsning er både størrelsen – at den kan gi varme til tappevann og oppvarming for så mange kunder via et lavtemperaturnett, og at lagringstemperaturen er så høy at vi ikke trenger varmepumper.

Tar fjernvarme et skritt videre

Husholdningene står for hele 30% av strømforbruket i Norge. Brorparten går til oppvarming, et formål som kan dekkes av andre energibærere enn strøm: vannbårne varmesystem og fjernvarme.

Fjernvarmeanlegg kan utnytte flere ulike energikilder. Deriblant varme fra avfallsforbrenning, og overskuddsvarme fra industri og næringsbygg. Fjernvarme kan dermed avlaste strømnettet og frigjøre nettkapasitet til andre formål som elektrifisering av transport og industri.

Fjernvarme er ikke noe nytt. Men pionerprosjektet “Mikroenergisystem Furuset” går et skritt videre.

Settes systemet ut i livet, vil det bli bygd og styrt på en måte som minsker uttaket av både energi og effekt (energibruk per øyeblikk) fra det omkringliggende energisystemet. Prosjektet er finansiert av Enova, med Celsio som prosjektansvarlig.

Flere hundre energibrønner

Et sesonglager for termisk energi er en av de viktigste byggeklossene i mikroenergisystemet. Her skal “sommeroverskudd” av varme fra avfallsforbrenningen på Klemetsrud lagres ved høy temperatur i en brønnpark med flere hundre energibrønner.

Når været blir kaldere, vil varmen bli sendt inn i et lokalt lavtemperaturnett.

I et forskningssenter for nullutslippsnabolag (FME ZEN), der vi i Sintef samarbeider med Oslo kommune, har vi lagd en energisystemmodell for å se hvordan fjernvarme og andre energiløsninger kan spille sammen i dette mikroenergisystemet.

Integrasjon med solceller

Systemet vi har regnet på, er lagd for best mulig utnyttelse av lokale energikilder. Deriblant strøm fra solceller, i tillegg til oppmagasinert varme.

Beregningene våre viser at det skisserte systemet kan være lønnsomt allerede i dag, særlig i lys av de høye strømprisene.

Fleksibiliteten systemet gir, vil dessuten dempe belastningen i både strøm- og fjernvarmenett når energibehovet er stort.

Mindre behov for nye strømnett

Furuset er en av Oslos bydeler som forventer stor vekst i folketall og næringsvirksomhet. Alt dette skal skje med 50 prosent kutt i klimagassutslipp fra energi, transport og materialer.

I prosjektet på Furuset har vi studert hvordan en kombinasjon av varmelagring pluss fjern- og nærvarme kan bidra til dette kuttet.

Det siste året har strøm vært en knapp og kostbar ressurs. Og verre kan det bli. Derfor trenger vi robuste energisystem som reduserer behovet for å bygge ut strømnettet.

Smart miks av strøm og fjernvarme

For det er ikke bare på Furuset at Oslo skal vokse. Også i andre deler av Norge bor stadig flere i tettbygde strøk. Derfor er effektiv bruk av strøm spesielt viktig i byer.

Samtidig er bruk av fjernvarme og nærvarme mest lønnsomt nettopp i urbane strøk.

Oslo har, som flere andre byer i Norge, store muligheter for økt fjernvarmeproduksjon. Varmen i dette systemet kommer i hovedsak fra avfallsforbrenning.

Men noe hentes også fra andre kilder for overskuddsvarme, som datasentre og kloakk, med hjelp av varmepumper. Bruk av slike varmekilder med “lav” temperatur øker.

Strømbaserte kilder i fjernvarmesystemet, som varmepumper og elektrokjeler, åpner for smart sammenkobling av strøm- og fjernvarmesystemer. Dette gjør strømsystemet mer fleksibelt og tillater dermed mer bruk av variable fornybare energikilder som sol og vind.

Redusert bruk av dyre kjeler

Som strømnettet er også fjernvarmesystemet høyt belastet vinterstid. Da brukes såkalte spisslastkjeler som er dyre. Sesonglagring kan krympe disse bidragene.

Når fjernvarmesystemet skal bygges ut fremover, bør Furuset-prosjektet derfor bli en veiviser.

Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv 1. august 2022 og gjengis her med DNs tillatelse.

Kontaktperson