Verdens første fullelektriske hurtigbåt er her. Den ble nylig døpt i Stavanger, hvor den skal frakte siddiser ut til by-øyene. Båten tar 147 passasjerer og 20 sykler, og har en marsjfart på 23 knop.
Optimalisering av form og funksjon
Hurtigbåten er bygd i aluminium av Fjellstrand, som en del av EU-prosjektet TrAM. Verftet har utviklet grunnprinsippene (såkalt generalarrangement, red. anm.) for båten; som skrog, passasjerområdet, plassering av energisystem, evakueringsutstyr og styrhus.
Med dette som utgangspunkt har SINTEF-forsker Einar Hareide finjustert og optimalisert linjeføringen og det funksjonelle uttrykket.
– God brukeropplevelse er grunnlaget for god design. Målet er at passasjerene skal føle at de sitter i framtidens transportsystem og blir godt ivaretatt slik at de ønsker å reise slik igjen, sier Hareide, som er utdannet industridesigner.
Laget en identitet
– Min oppgave var å lage en tydelig identitet basert på eksisterende grunnprinsipp for båten. Mye av det handlet om å skape en helhetlig formgivning med et distinkt utrykk som skal bidra til gode brukeropplevelser, forteller Hareide.
Båten har sine rammer med tekniske komponenter som batteripakke og elektrisk motor. I tillegg er det mange lovkrav å ta hensyn til. Det handler om alt fra sikten fra styrhuset til at det er plass for passasjerene å oppholde seg på en komfortabel og trygg måte. Det er mange fagområder og spesialkunnskaper å forholde seg til.
– Den største utfordringen på prosjektet har vært alle de tekniske begrensningene som allerede var satt. Å integrere batteripakken som stikker opp i akterkant akterdekket var ekstra krevende, sier Hareide.
Skaper innovasjon
I en designprosess er det viktig å stille spørsmål. Det er også en prosess med mange involverte partnere.
– Det handler om dialog og modning som på sikt ofte leder til innsikter og løsninger man ikke hadde tidligere, forteller forsker og designer Hareide.
En industridesigner samler og balanserer kunnskap og krav fra veldig mange områder og setter det sammen til et helhetlig produkt i nær dialog med mange andre eksperter.
– Fordelen ved at jeg kommer utenfra er at jeg ikke ser alle de begrensningene som ekspertene på sine områder gjør. Slik bidrar jeg til å utfordre sannheter og lage en dialog som kan skape innovasjon, sier Hareide.
Modulbasert design
I dette prosjektet har det vært viktig for Hareide å tenke “i moduler”. Her skal alt fra små komponenter til store moduler være mulig å gjenbruke i andre skip framover.
– Planen er å lage en hel flåte med fullelektriske hurtigbåter. Derfor har det vært viktig å tenke langsiktig og planlegge for mange eventualiteter. Når man utvikler nye bærekraftige produkter på denne måten, bidrar det til å redusere ressursbruken og effektivisere måten produktene lages, sier SINTEF-forskeren.
Partnerne i prosjektet er:
De norske partnerne i prosjektet er Rogaland fylkeskommune, Kolumbus, Maritime CleanTech, Servogear, Wartsila, Fjellstrand, Hydro og Leirvik. SINTEF er medlem av næringsklyngen Maritime CleanTech, som har initiert prosjektet.
