Til hovedinnhold

Slik kler du deg i kulde – fra topp til tå

Denne vinteren har vært kaldere enn vanlig. Samtidig er vi mer ute i sosiale sammenhenger, på grunn av pandemien. Her er forskernes tips for å holde varmen, for store og små.
Baby, it's cold outside. Hvordan får vi den perfekte utendørsopplevelsen når det er kaldt? Forskerne deler sine tips. Foto: Shutterstock
Baby, it's cold outside. Hvordan får vi den perfekte utendørsopplevelsen når det er kaldt? Forskerne deler sine tips. Foto: Shutterstock

SINTEF-forskerne Julie Renberg og Øystein Wiggen forsker begge på arbeidsfysiologi med bekledning og aktivitet i kulde som spesialfelt.

Fra før har de fordypet seg i en rekke prosjekter knyttet til hvordan kulda påvirker oss: Alt fra utvikling av overlevelsesdrakter og arbeidstøy for aktiviteter i Barentshavet, til hvordan kulden påvirker både langrennsløpere og de som jobber utendørs i kulda.

– Kulde har en betydelig effekt på oss mennesker, og vi i SINTEF har i flere tiårjobbet med hvordan vi kan fungere best mulig i ekstreme omgivelser, sier Øystein Wiggen.

Les mer om behandling etter alvorlig nedkjøling i denne saken. 

En ting de begge er opptatt av er at kulde har ulik effekt på barn og voksne.

– Fordi barn har større overflate i forhold til kroppsmasse enn oss voksne, kan de bli raskere kalde. Det er det viktig å tenke på nå når ungene er ute lange dager i barnehagen, ute på tur og kanskje også spiser matpakka si ute, sier forsker Julie Renberg.

Små fingre og tær blir raskere kalde, og fordi barn ikke har den erfaringa vi voksne har med å håndtere kulde, kan de fort finne på å ta av seg votter eller sitte for lenge i ro, selv om de stort sett er veldig flinke til å holde seg i aktivitet. Det krever litt ekstra oppmerksomhet fra de voksne som er rundt dem.

Ut med syntet og inn med ull

Et triks forsker og trebarnsmor Julie vil dele er å fjerne sålene som kommer med vinterskoene til barn, og bytte de ut med ordentlige ullsåler. Og sørg for at det er nok plass i skoene til ekstra ullsokker.

Ut på tur, aldri sur. Kuldeforsker Julie Renberg i SINTEF bytter ut fabrikksåler i skoene med ullsåler og sørger alltid for ekstra godt sitteunderlag på tur. Her fra bålkos i skogen i januar. Foto: Privat

– Det er for øvrig også et godt tips til alle voksne som også skal være i ro utendørs, sier Renberg. For barn som er ute i større deler av dagen, er det veldig viktig med et godt sitteunderlag til matpausen. Når vi er i ro blir vi naturligvis kaldere, og kulda fra bakken bidrar ytterligere til å kjøle oss ned, og særlig på beina.

Sitteunderlaget fungerer også veldig fint til å stå på, noe som vil hjelpe til med å holde føttene varme hvis man uansett står i ro. Generelt er det bedre å stå enn å sitte i kulda, fordi vi reduserer isolasjonsevnen i klærne når vi sitter. Årsaken er at isolasjonen komprimeres, i tillegg til at bakken er kald.

– Pass også ekstra godt på kinnene til barna når det er veldig kaldt, og særlig når det er vind i tillegg. Eksponert hud lett kan få frostskader i disse omgivelsene, og barn er ikke så flinke til å si fra, legger forskeren til.

Les mer om intelligente ekstremklær i denne saken. 

Kle deg med hodet

Men hva er egentlig den perfekte bekledningen i kulde?

Svaret til forskerne er ikke entydig. Det er store individuelle variasjoner på hva som oppleves som kaldt, og ikke minst kommer det an på hva du har tenkt å bedrive i kulda. Å planlegge sin bekledning etter aktivitet er nøkkelen til en god opplevelse utendørs, mener ekspertene. Grunnregelen er å tenke lagbekledning og muligheten til å regulere antall lag og dermed mengden isolasjon.  

– Det er smart å planlegge godt, og passe på de ulike lagene fungerer fint sammen. Er varmejakken stor nok til å bare bli tatt på utenpå alt? Er glidelåsene lange nok på buksebeina, slik at du kan få på deg varmebuksen selv med store vintersko? En stor og tykk vest kan være et godt alternativ som et isolerende lag ytterst, sier Øystein Wiggen

– Netting har den fantastiske egenskapen at det isolerer på grunn av luftlagene nettingen skaper, men også at det er avkjølende fordi det eksponerer huden og gjør at svetten fordamper. Bestefar tok ikke feil!

Vær obs på frostskader i kulde og vind

Det er viktig å være klar over at frostskader kan oppstå når temperaturen kryper ned på tosifrede kuldegrader med vind. Særlig ansikt, hender og føtter kan være utsatt for frostskader. Huden her kjøles ned svært hurtig, og frostskader kan oppstå i løpet av sekunder.

– Aller verst er  direkte hudkontakt med kalde overflater av metall. Vi kjenner raskt når vi begynner å bli kalde, og etter hvert vil det også begynne å gjøre vondt. Faller hudtemperaturen under 10°C vil vi gradvis bli numne og miste følelsen, og da kjenner vi ikke at det blir enda kaldere. Da er det fare på ferde, sier Julie Renberg.

Ikke hold hodet kaldt i kulda

Om vi starter på toppen av kroppen, så har vel alle hørt at lua er viktigst i kulda, fordi varmetapet er størst på toppen av hodet. Forskerne er ikke helt enige:

De mener at lua er viktig, men man skal også tenke på ansikt og ører, der kulda får tak rett på huden. Her er det vind, eller hastighet som er viktigst: Når vi er på ski eller sykler, er vi faktisk utsatt for mulig frostskade. En ansiktsmaske av neopren eller tilsvarende er ingen dum idé.

– Er man i aktivitet kan man føle seg god og varm fordi kjernetemperaturen i kroppen er høy. Da er det en fare for at man ikke opplever kulda som faktisk kan gjøre skade på eksponert hud, sier forsker Øystein Wiggen. Lua skal trekkes godt nedover ørene når det er kaldt, og trekk den opp når det er varmere eller du selv har blitt varm. Og ikke glem å bruk hetta på turjakken din!

SINTEF-forsker Øystein Wiggen har flere utedager enn de fleste, og har forsket på kulde og ytelse i flere år. Her fra en tur til Chamonix i 2016. Foto: Privat

Les også denne saken (fra arkivet)  om hvordan kulde påvirker oss i aktivitet.

Flytter vi oss nedover til armer og hender, er forskernes regel å gå for votter framfor hansker når det er skikkelig kaldt. Igjen handler det om overflate: Votter har mindre overflate enn hansker, og da blir varmetapet mindre.

– Husk at det er lettere å holde seg varm, enn å få varmen opp igjen når du først har blitt kald. Blir vottene for varme etter en tid – bytt til hansker. For å få den gode turopplevelsen i kulda, er hemmeligheten å regulere isolasjonen sin etter aktivitet og værforhold, da er det lurt å ha litt klær i sekken, understreker SINTEF-forskeren.

La kroppen selv fordele overskuddsvarme

Mange har sikkert opplevd å være god og varm i kroppen, men iskald på fingrene. Dette er typisk på skitur.

En fersk SINTEF-studie viser at varmeproduksjonen vår blir nesten åtte ganger så høy når vi går i skikkelig motbakke iført vinterbekledning, sammenliknet med når vi er i ro.

– Et tips kan da være å stoppe litt opp når du har fått opp varmen. Da vil kroppen omdisponere blodet fra musklene som arbeider og sende varmt blod ut i fingrene for å kvitte seg med overskuddsvarme. Hvis du ønsker å få litt ekstra fart på prosessen, kan du  ta i skikkelig og svinge armene rundt, det som vil presse varmt blod helt ut i fingertuppen, sier Wiggen.

På overkroppen er det lagbekledning som er nøkkelen til en god opplevelse utendørs. Ifølge forskerne er lag på lag alltid smart. Flere tynne lag er mer funksjonelt, og kan også gi mer isolasjon, enn få og tykke. Det gir også muligheten til å justere antall lag etter behov.

– Gode turklær har glidelåser for eksempel under armene og i sidene på buksa, så man kan lufte når det trengs. Og sørg for at det innerste laget kan transportere fukt vekk fra huden, eller bruk ull, fordi ulla isolerer veldig bra også etter at den har blitt våt. Når vi svetter og fuktigheten flytter seg ut i klærne våre, kan vi redusere den faktiske isolasjonen fra bekledningen med opptil 25 prosent. Det er derfor lurt å ha noe tørt tøy i sekken, som du kan skifte til i pausen. Det er litt kjipt akkurat når du skifter, men det er så absolutt verdt det, sier Julie Renberg.

Forskeren slår også et slag for den gode gamle helsetrøya:

– Netting har den fantastiske egenskapen at det isolerer på grunn av luftlagene nettingen skaper, men også at det er avkjølende fordi det eksponerer huden og gjør at svetten fordamper. Bestefar tok ikke feil!

Vær obs på de store muskelgruppene

Men hva med beina? Det er her vi har våre største muskelgrupper og det er også her varmeproduksjonen er størst når vi er aktive. En fersk SINTEF-studie viser at varmeproduksjonen vår blir nesten åtte ganger så høy når vi går i skikkelig motbakke iført vinterbekledning, sammenliknet med når vi er i ro. Riktignok når vi har litt tempo.

Samtidig har vi færre kuldesensorer i beina, sammenlignet med overkroppen. Det gjør at vi ikke føler kulden like mye her, noe som er greit når vi er i arbeid, men ikke når vi er i ro, eller om vi utsettes for vind eller høy fart. I pausen gjelder det å få på isolasjon:

– Jeg vil alltid anbefale enten en boblebukse, dunshorts eller et dunskjørt i pausen, sier Øystein Wiggen. Og sørg for å ha nok plass i klærne, siden luft er god isolasjon. Tettsittende og trange klær isolerer dårlig, og man får ikke full effekt av lag på lag prinsippet hvor det er isolerende luftlag mellom hvert plagg.

De aller fleste av oss har nok blitt kald på tærne og kjent på neglespretten i etterkant. Og tærne er i likhet med fingre og ansikt den delen av kroppen som er mest utsatt.

– Det er på hender og føtter at blodstrømmen reduseres først, og det er med på å gjøre disse områdene kalde. I tillegg befinner tærne seg aller nærmest den kalde bakken. Det er ikke like lett å legge kalde føtter innpå varm hud, som vi kan gjøre med fingrene, sier Julie Renberg.

Rådet til forskerne er derfor å ha store nok vintersko. Gjerne med god plass til to par sokker og ullsåler. Og igjen handler det om planlegging: Skal du sitte i en varm bil på vei til tur – dropp vinterskoene og bruk en god tursko isteden. Og bytt til varmere sko når du kommer fram. Blir du svett på beina allerede på vei til tur, har du allerede skaffet seg et kuldeproblem før turen starter. Det kan også være et triks å bruke varmeposer for å varme opp kalde sko med før man tar dem på.

Til slutt har forskerne et par gode råd: Skal du på tur og være i fysisk aktivitet er regelen at man skal føle seg litt kjølig når turen starter. Når vi går vil kroppens varmeproduksjon øke betydelig, og etter få minutter vil temperaturen føles perfekt. Å gå på tur med for mye klær gjør bare at vi svetter unødvendig, bruker for mye energi, blir våt innerst – og derfor kald selv med mye klær. Det er også lurt å ha et tørt skifte i sekken, for fukta er vår fiende i kulda. Dessuten: Noe varmt å drikke i termosen blir aldri feil.

Av Christina Benjaminsen for Gemini.no
onsdag 17. februar 2021
Forsker
930 41 251