Overgrep mot eldre ved sykehjem er vanlig. I en ny undersøkelse rapporterer rundt 60 prosent av de pleieansatte at de selv har begått vold, overgrep og forsømmelser. NTNU-rapporten fikk Stortinget til å reagere.
Hele 76 prosent sier de har sett annet helsepersonell utøve vold. Nær 89 prosent har observert aggresjon mellom eldre beboere og rundt 46 prosent har observert minst én hendelse av vold og overgrep begått av pårørende det siste året. (Se faktaboks.)
Typer av overgrep
Volden mot eldre ved sykehjem fordeler seg på ulike kategorier:
- Forsømmelser (46,9 prosent)
- Psykisk vold (40,5 prosent)
- Fysisk vold (9.6 prosent)
- Økonomisk/materiell vold (1,1 prosent)
- Seksuelle overgrep (0,4 prosent)
Denne våren avsluttet forskere ved NTNU et større prosjekt om vold mot eldre på sykehjem. Denne forskningen har allerede gitt konkrete resultater som skal bedre situasjonen for de eldre.
Stortinget ber regjeringen sørge for at det blir meldeplikt når eldre utsettes for vold, og at vi får nasjonale regler for hvordan vold mot eldre håndteres.
Vil redusere vold mot eldre
– Målet vårt er å redusere vold og overgrep i sykehjem, sier førsteamanuensis Wenche Karin Malmedal fra Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie.
Malmedal har vært daglig leder for forskningsprosjektet som skulle kartlegge situasjonen for eldre ved sykehjem i Norge. Professor Arne Henning Eide fra Institutt for samfunnsmedisin og sykepleie var prosjektleder. Han er også sjefforsker ved SINTEF Digital, avdeling Helse. Anja Botngård var stipendiat i prosjektet. Hun disputerte i april 2021.
Hele 100 tilfeldig utvalgte sykehjem fra hele Norge deltok i en spørreundersøkelse. Datainnsamlingen ble avsluttet i januar 2019. Dataene viste at situasjonen var alvorlig. Myndighetene ble kontaktet.
Overgrep mot eldre er svært utbredt. Illustrasjonsfoto: Shutterstock, NTB
Stortinget reagerte enstemmig
Malmedal og Eide møtte daværende eldreminister Sylvi Listhaug i desember 2019.
– Da snakket vi om behovet for meldeplikt og at dette bør innføres. Siden da har jeg vært kontaktet av Frp i forbindelse med utformingen av en innstilling til Stortinget, sier førsteamanuensis Malmedal.
Gjennom engasjementet sitt i Pensjonistforbundet skrev Malmedal et innspill til helse- og omsorgskomiteen der hun signerte både som NTNU-er og medlem av Pensjonistforbundet. Forskningen fra NTNU ble også beskrevet i innstillingen til Stortinget.
25. mai i år vedtok Stortinget følgende to punkter enstemmig:
- Stortinget ber regjeringen etablere nasjonale retningslinjer for utredning og håndtering av eldrevoldssaker.
- Stortinget ber regjeringen etablere meldeplikt til tilsynsmyndighetene når det er grunn til å tro at eldre blir utsatt for vold og overgrep.
Lederne vet ofte ikke om det
Undersøkelsen viser også at lederne ved sykehjemmet ofte ikke har full oversikt over forholdene.
Lederne beskriver hendelser der beboere er utsatt for vold og overgrep fra både pårørende, andre beboere og ansatte. Men mange ledere har også en kompleks og krevende arbeidshverdag der det kan være vanskelig å oppdage, håndtere og forebygge vold og overgrep.
– Vi vil at forskningen skal hjelpe lederne i å finne gode strategier for å redusere vold og overgrep ved norske sykehjem, sier professor Eide.
Aldersdiskriminering forekommer
Overgrep mot eldre forekommer over hele verden. Verdens helseorganisasjon (WHO) mener at mellom 3 og 5 prosent av de eldre over 65 år utsettes for en eller annen form for overgrep.
Men forskning på vold mot eldre i sykehjem har ikke vært prioritert. Til nå.
– Vi vet at aldersdiskriminering forekommer, også innad i helsevesenet. Dette kan føre til at vold mot eldre ikke får den nødvendige oppmerksomheten slik at vi blir i stand til å forebygge og håndtere det på en god måte, sier Malmedal.
Flere med helseutdanning trengs
Flere faktorer spiller inn for hvem som utfører eller rapporterer om uønskede handlinger.
For ledelsen ved sykehjemmene kan det være vanskelig å ha oversikt over omfanget av overgrep. Da blir det vanskeligere å hjelpe. Foto: Shutterstock, NTB
– Ansatte med helseutdanning, dårlig mental helse, ønske om å slutte i jobben og dårlig holdning til eldre rapporterte om flere handlinger enn dem med ingen helseutdanning, god mental helse, ønske om å bli i jobben og gode holdninger til eldre, sier professor Eide.
Ansatte med helseutdanning rapporterer altså oftere om overgrep og vold enn folk uten helseutdanning gjør.
– Dette kan ha flere grunner. Det kan være at helsefaglig utdannet pleiepersonale oftere blir satt til å jobbe med beboere med demens og en utfordrende atferd. En annen mulighet er at helseutdannet personale har mer kunnskap og kompetanse. Da kan de reflektere mer kritisk rundt egen praksis, og dermed lettere gjenkjenne og rapportere negative handlinger, sier Eide.
Blant tiltakene som forskerne har foreslått overfor politikerne, er å ha flere folk med helseutdanning på jobb til enhver tid.
Anbefalte grep for å redusere vold mot eldre
- Større bemanning på jobb, i første rekke folk med helseutdanning.
- Å øke de ansattes kompetanse om demens, vold og overgrep.
- Mindre og mer hjemlige enheter for beboere med demens.
- Velferdsteknologi som ulike alarmer og sensorer.
- Hjelpe lederne til å utvikle strategier for å forebygge vold.
- Sørge for at det finnes nasjonale retningslinjer.
- Meldeplikt for sykehjem når vold og overgrep oppdages.
Demens ofte medvirkende årsak
Men ansattes oppførsel er altså langt fra det eneste problemet. Overgrep mellom beboere eller mellom pårørende og beboere er svært utbredt.
Tidligere forskning viser at atferdsproblemer på grunn av demenssykdom er blant de største risikofaktorene for aggresjon mellom beboere.
– Utenlandsk forskning viser videre at slike hendelser er relatert til både psykisk lidelse, fysisk skade, nedsatt livskvalitet, langvarige funksjonsnedsettelser og død, sier førsteamanuensis Malmedal.
Å øke de ansattes kompetanse om demens, vold og overgrep kan også hjelpe på situasjonen, er forskernes råd. Mindre og mer hjemlige enheter for beboere med demens, er et annet grep. Velferdsteknologi som ulike alarmer og sensorer kan skape trygghet og forebygge uro.
Prosjektet er nå avsluttet, etter sju forskningsartikler og konklusjoner som altså var klare nok til at Stortinget tok grep. Forskningen var støttet av Forskningsrådet.
Referanser: Finn lenker til de mange forskningsfunnene på denne prosjektsiden.
