Til hovedinnhold

­Hvordan bygge sterke team inn mot Horisont Europa

EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer er døråpnere til nye markeder og finansieringskilde til grønn og digital omstilling. NTNU og SINTEF mobiliserer nå næringslivet for mer samarbeid inn mot EU.
Rektor Anne Borg ved NTNU (t.v) og konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv vil ha med næringslivet på laget inn mot Brussel. Foto: Kai T. Dragland/NTNU og Terje Trobe/SINTEF
Rektor Anne Borg ved NTNU (t.v) og konsernsjef i SINTEF Alexandra Bech Gjørv vil ha med næringslivet på laget inn mot Brussel. Foto: Kai T. Dragland/NTNU og Terje Trobe/SINTEF

Dette er tema på European Strategy Summit 2021 som arrangeres i Oslo fredag 26.november. Det er NTNU og SINTEF som arrangerer det årlige europeiske strategimøtet som samler ledere i privat næringsliv og offentlig sektor samt representanter fra EU-kommisjonen, deriblant direktør Julien Guerrier.

Tema for årets strategimøte er «Mission Europa 2030: Mot et klimanøytralt og digitalt samfunn». Hvordan skal vi bygge et sterkt norsk landslag for å gripe mulighetene i European Green Deal? Hvordan kan vi bli enda bedre overfor det europeiske virkemiddelapparatet og hvilke strategiske grep kan vi ta?

– Ved NTNU og SINTEF har vi forsket lenge og mye på grønne og digitale løsninger. Alle krefter må nå rettes inn mot å utvikle og skalere opp nye løsninger som kan gi oss et grønt skifte vi kan leve av. Det er når vi deler kunnskap og samarbeider, at vi når lengst, sier NTNU-rektor Anne Borg.

European Strategy Summit, inkludert parallelle fagseminarer, kan følges digitalt via Dagens Næringslivs studioplattform.

The European Green Deal

EU la i 2020 la frem The European Green Deal – EUs grønne giv. Dette er en vekststrategi for å gjøre Europa til den første klimanøytrale regionen i verden innen 2050.

En del av EUs grønne giv er handlingsplanen for bærekraftig finans, og grunnmuren i denne planen er EUs taksonomi. Dette er et klassifiseringssystem som skal definere hva en bærekraftig aktivitet er.

– EU er kanskje den regionen i verden som tydeligst satser på det grønne og digitale skiftet; både for å gi et kraftfullt bidrag til å løse klimakrisen, men også for å utvikle et næringsliv som kan skape store verdier og arbeidsplasser ved å levere løsningene som trengs, sier SINTEF-direktør Alexandra Bech Gjørv.

Hun understreker at EU er vår viktigste arena for samarbeid, og her finner Norge partnere til utviklingen av nye grønne og lønnsomme verdikjeder.

–  ­EUs taksonomi vil påvirke hvilke aktiviteter som får offentlig finansiering, og er en sterk peker mot hva som «blir innafor» og hva som ikke lenger vil være det i markedet. Dette vil medføre kjempestore forandringer i norsk næringsliv, og vi mener at forskning og innovasjon er en viktig mulighet til å lykkes i omstillingen, sier SINTEF-direktøren.

Viktig å bygge sterkt samarbeid mellom bedrifter og kompetansemiljøer

EUs største forskningsprogram Horisont Europa kan gi tilgang på betydelige ressurser, nye samarbeidspartnere og nye europeiske markeder.

– Vi ser at de områdene som vi mener Norge har konkurransefortrinn på, passer svært godt med EUs ambisjoner innen forskning og innovasjon. Det aller viktigste for Norges gjennomslag i EUs forsknings- og innovasjonsprogrammer så langt, er etter vår oppfatning at vi over tid bygger sterke konsortier mellom norske bedrifter og kompetansemiljøer, sier NTNU-rektoren.

Dette samarbeidet er et hovedtema på strategisamlingen med ledere fra næringsliv, offentlig virksomhet, virkemiddelapparatet og EU-kommisjonen.  European Strategy Summit har disse fagområdene på agendaen:

  • Batterier
  • Sirkulær økonomi
  • Digital industri
  • Energi
  • Helse
  • Hav
  • Bærekraftige matsystemer

Teknologikappløpet i EU

– Det viktigste er ikke de midlene som kommer tilbake til Norge, det er forskningsomfanget og resultatene vi får tilgang og bidrar til, som er typisk 10-15 ganger større enn våre budsjett. Det er, etter vår mening, den aller beste måten å sikre at norsk næringsliv henger med i teknologikappløpet i EU på, sier Alexandra Bech Gjørv.

– Vi mener norsk omstilling avhenger av at vi forstår trendene og utnytter mulighetene som ligger i de store markedene i EU og i de kraftfulle virkemidlene EU nå legger på bordet. Vår erfaring er at når alle virkemidlene brukes godt sammen, lykkes vi med å kombinere grunnleggende teknologiutvikling med oppskalering av nye løsninger, sier Anne Borg.

NTNU og SINTEF er med i og leder flere EU-prosjekter. Blant dem er disse:

Utvikler fremtidens byer

NTNU, Trondheim og samarbeidspartnere i Limerick og fem andre europeiske byer har nådd til topps i EUs forsknings- og innovasjonsprogram Horizon 2020 med smarte byer-prosjektet + CityxChange. De skal utvikle fremtidsrettede byer gjennom smarte energiløsninger, grønn næringsutvikling, ny teknologi og økt innbyggerinvolvering.

 – Klimasmart er et konkurransefortrinn

Samarbeid for smarte byer

NTNU og SINTEF har fått gjennomslag for to store EU-prosjekt knyttet til transport i samarbeid med europeiske og kinesiske universiteter. Grønn asfalt og bærekraftig busstransport skal bidra til å gjøre framtidens transportårer mer klimavennlige.

I førersetet for stort EU-prosjekt for smarte byer

Hydrogen er klart til bruk

Mange politikere og byråkrater her hjemme svever i den villfarelse at hydrogenteknologien er umoden. Det kan ødelegge gylne sjanser for norsk eksport av teknologi og tjenester.

Vi har allerede ledet arbeidet med å bygge Europas største anlegg i sitt slag for fornybarbasert hydrogenproduksjon. Det står i Køln – og kan produsere over fire tonn hydrogen daglig. Den kapasiteten vil EU nå tidoble gjennom et nytt SINTEF-ledet prosjekt.

Hydrogen er ikke umodent – EU går for masseproduksjon nå

Lag energien lokalt

Å produsere og lage sin egen fornybare energi er en drøm for mange europeiske småsamfunn. På Byneset i Trondheim finner vi ett av verdens første pilotanlegg som demonstrerer en slik løsning basert på hydrogen. Dette en av tre testarenaer i EU-prosjektet Remote, hvor SINTEF er partner.

Nå kan du koble av strømnettet ved hjelp av hydrogen

Vil du bo i en energivennlig ring?

Bygger sirkelrundt nabolag på Ammerud i Oslo som skal produsere mer energi enn det forbruker.

Bygger sirkelrundt nabolag på Ammerud i Oslo som skal produsere mer energi enn det forbruker

Art and sustainability together

“At NTNU, we see the initiative for a New European Bauhaus as a great opportunity to contribute to the Horizon Europe Missions with research-driven societal innovation. It allows us to merge our artistic and scientific methods into actionable, sustainable futures, in a way only NTNU can,” says Annemie Wyckmans, Head of NTNU’s Smart and Sustainable Cities.

NTNU becomes partner to the New European Bauhaus initiative

Får mer ut av fisken

– Vår teknologi er rimelig og enkel å ta i bruk, og gir overlegent utbytte av rest-råstoffet. I tillegg får produktene bedre kvalitet enn tilfellet er med eksisterende metoder, sier SINTEF-forsker Rasa Slizyte.  Hun leder en arbeidspakke i EUs forskningsprosjekt DAFIA, som de siste tre årene har sett på hvordan man kan utnytte fiskeråstoff på en smartere måte.

Klarer å utnytte hvert eneste gram av fisken

Vil la kroppen lage egen medisin

Se for deg at vi kan instruere kroppen til å lage medisinene den trenger selv. Genteknologien som gjør dette mulig kalles mRNA-terapi, og kan få stor betydning for behandlingen av mange sykdommer. Nå utvikler norske forskere denne medisinen mot den hissigste formen for brystkreft.  EXPERT er et stort EU-prosjekt innenfor kreftmedisin, og har hele 150 millioner kroner og forskere fra 11 land til sin disposisjon.

Får kroppen til å lage sin egen medisin mot kreft

NTNU bidrar i utformingen av matpolitikken i EU 

Som en del av EUs arbeid med det grønne skiftet ble European Food Forum etablert i 2019. NTNU har vært med helt fra starten, og prodekan Eva Falch er sitter i ledergruppen for EU-forumet sammen med medlemmer fra EU-parlamentet. Pådriver for universitetets engasjement i European Food Forum har vært Massimo Busuoli ved NTNUs kontor i Brussel.

Eva Falch er også leder for NTNU Food Forum. Hele 22 institutter fordelt på alle fakulteter er med, noe som gjør NTNU Food Forum til ett av de største tverrfaglige samarbeidsprosjektene ved universitetet. 

NTNU bidrar i utformingen av matpolitikken i EU 

 

Av Idun Haugan for Gemini.no
torsdag 25. november 2021