Til hovedinnhold

Går til kamp mot marint søppel og spøkelsesfiske

Spøkelsesfiske og plastforsøpling fra fiskeri er et stort miljøproblem. Kan problemet reduseres ved å ta i bruk plast som er designet for å være nedbrytbar? Ett nytt forskningssenter skal finne svarene og utvikle løsningene vi trenger.
Spøkelsesfiske: Bare i Norge er det blitt tatt opp mer enn 22000 tapte garn i tillegg til tau, teiner og netting, siden fiskeridirektoratet begynte med oppryddingsarbeid på 80-tallet, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Foto utlånt fra prosjektet.
Spøkelsesfiske: Bare i Norge er det blitt tatt opp mer enn 22000 tapte garn i tillegg til tau, teiner og netting, siden fiskeridirektoratet begynte med oppryddingsarbeid på 80-tallet, ifølge tall fra Fiskeridirektoratet. Foto utlånt fra prosjektet.

Fiskegarn er et av de mest brukte fiskeredskapene verden over. Disse garnene har stor betydning for verdens fiskeindustri på grunn av enkel bruk, høy fangsteffektivitet og lave investeringskostnader for fiskerne. Dessverre går store mengder garn tapt hvert år. Tapte fiskeredskaper har mange negative følger for livet i havet og fiskeriforvaltningen.

– Fordi garnene er laget av syntetiske materialer, som for eksempel nylon, som tåler mye og varer svært lenge, fortsetter kasserte eller tapte fiskeredskaper å fange arter i årevis, sier SINTEF-forsker Christian Karl. Dette fenomenet er kjent som «spøkelsesfiske».

Sammen med kolleger ved Universitetet i Tromsø skal et nytt forskningssenter, DSOLVE, se på hvordan plast i fiskeredskaper kan gjøres mindre miljøskadelige. Det er det god grunn til:

Det er tidligere anslått at ca. 6,4 millioner tonn marint søppel havner i havet på verdensbasis hvert år. Tapt fiskeutstyr antas å være ca. 10 prosent av dette (640 000 tonn), ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) and the United Nations Environment Program, 2009.

Ønsker å hindre spøkelsesfiske med ny generasjon garn

I dag er garn som er designet for å være nedbrytbare dyrere og mindre effektive i bruk enn tradisjonelle nylongarn. Det stilles dessuten spørsmålstegn ved hvor nedbrytbare disse materialene faktisk er, og om de totalt sett er en bedre miljøløsning.

SINTEF-forskerne skal derfor fordype seg i hvordan nye plastmaterialer brytes ned i miljøet, og hvilken miljøkonsekvens dette har – sammenlignet med tradisjonelle materialer.

Fra før har forskere gjort flere småskalatester. Disse har vist at det er helt nødvendig at både forskning og industriell utvikling må til før det blir mulig å kommersialisere og ta i bruk biologisk nedbrytbar plast i disse marinbaserte næringene.

De har også studert endringene i de mekaniske egenskapene til et antatt biologisk nedbrytbart materiale og konvensjonelle nylongarn over en treårsperiode. Forskerne fant at de nye garnene både var svakere enn gjennomsnittsstyrken til nylongarn. Samtidig viste materialet  lavere fiskeeffektivitet enn tradisjonelle garn.

Halvråtten fisk i glemt garn.

Forskerne finner ofte død og halvråtten fisk i glemte nylongarn. Foto utlånt fra prosjektet.

Tverrfaglig forskningsdugnad

– Dette er et arbeid som krever en tverrfaglig tilnærming, så vi har med oss kjemikere, mikrobiologer, fysikere og polymerspesialister, sier  Christian Karl i SINTEF Industri.

Med seg har han forskerkollega Eduardo Grimaldo i SINTEF Ocean,  som sammen med et team fra begge SINTEF-instituttene skal jobbe med mikrobiologisk og kjemisk nedbrytning og analyse av polymerer.

– Dersom de nye garnmaterialene er  biologisk nedbrytbare, kan de ikke frigi mikroplast  til miljøet, men det kan hende at de slipper ut uønskede kjemikalier. Dette er noe vi ønsker å sette søkelys på i DSOLVE, for å sikre at vi ikke erstatter et miljøproblem med et annet, sier Grimaldo.

Skal se på forholdene i flere landog havområder

Laboratorietester og feltforsøk skal gjennomføres slik at resultatene blir representative for miljøfaktorer i forskjellige land.

I tillegg til den kjemiske sammensetningen av et materiale, vil både organismer og mikroorganismer som er til stede ha betydning for nedbrytbarheten til et materiale. Det vil også de miljømessige forholdene som temperatur og UV-stråling ha. Den biologiske nedbrytbarheten til garn vil derfor bli testet i forskjellige marine habitater i ulike klimasoner: Norskehavet, Skagerrakhavet, Nordsjøen, Østersjøen og Adriaterhavet. Dette gjør forskerne  for å inkludere et bredt temperaturområde, fra 4 til 27 °C. Det skal også undersøkes om andre miljøfaktorer som UV-stråling kan påvirke mikrobiologien og garnets kjemiske og fysiske egenskaper.

Forskerne skal i tillegg sammenlikne materialene i de biologisk nedbrytbare plaststoffene med konvensjonelle polymerer.

– Målet vårt er at framtidas fiskegarn ikke skal bidra med plastsøppel i det marine miljø, og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, makro og mikroplast som i dag er forårsaket av fisk- og havbruksnæringen, sier Christian Karl i SINTEF.

Av Christina Benjaminsen for Gemini.no
torsdag 13. mai 2021
Forsker
+47 413 83 174