Fiskegarn er et av de mest brukte fiskeredskapene verden over. Disse garnene har stor betydning for verdens fiskeindustri på grunn av enkel bruk, høy fangsteffektivitet og lave investeringskostnader for fiskerne. Dessverre går store mengder garn tapt hvert år. Tapte fiskeredskaper har mange negative følger for livet i havet og fiskeriforvaltningen.
– Fordi garnene er laget av syntetiske materialer, som for eksempel nylon, som tåler mye og varer svært lenge, fortsetter kasserte eller tapte fiskeredskaper å fange arter i årevis, sier SINTEF-forsker Christian Karl. Dette fenomenet er kjent som «spøkelsesfiske».
Sammen med kolleger ved Universitetet i Tromsø skal et nytt forskningssenter, DSOLVE, se på hvordan plast i fiskeredskaper kan gjøres mindre miljøskadelige. Det er det god grunn til:
Det er tidligere anslått at ca. 6,4 millioner tonn marint søppel havner i havet på verdensbasis hvert år. Tapt fiskeutstyr antas å være ca. 10 prosent av dette (640 000 tonn), ifølge Food and Agriculture Organization of the United Nations (FAO) and the United Nations Environment Program, 2009.
- Les også: Her er klimaregnskapet for norsk sjømat
Ønsker å hindre spøkelsesfiske med ny generasjon garn
I dag er garn som er designet for å være nedbrytbare dyrere og mindre effektive i bruk enn tradisjonelle nylongarn. Det stilles dessuten spørsmålstegn ved hvor nedbrytbare disse materialene faktisk er, og om de totalt sett er en bedre miljøløsning.
SINTEF-forskerne skal derfor fordype seg i hvordan nye plastmaterialer brytes ned i miljøet, og hvilken miljøkonsekvens dette har – sammenlignet med tradisjonelle materialer.
Fra før har forskere gjort flere småskalatester. Disse har vist at det er helt nødvendig at både forskning og industriell utvikling må til før det blir mulig å kommersialisere og ta i bruk biologisk nedbrytbar plast i disse marinbaserte næringene.
De har også studert endringene i de mekaniske egenskapene til et antatt biologisk nedbrytbart materiale og konvensjonelle nylongarn over en treårsperiode. Forskerne fant at de nye garnene både var svakere enn gjennomsnittsstyrken til nylongarn. Samtidig viste materialet lavere fiskeeffektivitet enn tradisjonelle garn.
Forskerne finner ofte død og halvråtten fisk i glemte nylongarn. Foto utlånt fra prosjektet.
Tverrfaglig forskningsdugnad
– Dette er et arbeid som krever en tverrfaglig tilnærming, så vi har med oss kjemikere, mikrobiologer, fysikere og polymerspesialister, sier Christian Karl i SINTEF Industri.
Med seg har han forskerkollega Eduardo Grimaldo i SINTEF Ocean, som sammen med et team fra begge SINTEF-instituttene skal jobbe med mikrobiologisk og kjemisk nedbrytning og analyse av polymerer.
– Dersom de nye garnmaterialene er biologisk nedbrytbare, kan de ikke frigi mikroplast til miljøet, men det kan hende at de slipper ut uønskede kjemikalier. Dette er noe vi ønsker å sette søkelys på i DSOLVE, for å sikre at vi ikke erstatter et miljøproblem med et annet, sier Grimaldo.
Skal se på forholdene i flere landog havområder
Laboratorietester og feltforsøk skal gjennomføres slik at resultatene blir representative for miljøfaktorer i forskjellige land.
I tillegg til den kjemiske sammensetningen av et materiale, vil både organismer og mikroorganismer som er til stede ha betydning for nedbrytbarheten til et materiale. Det vil også de miljømessige forholdene som temperatur og UV-stråling ha. Den biologiske nedbrytbarheten til garn vil derfor bli testet i forskjellige marine habitater i ulike klimasoner: Norskehavet, Skagerrakhavet, Nordsjøen, Østersjøen og Adriaterhavet. Dette gjør forskerne for å inkludere et bredt temperaturområde, fra 4 til 27 °C. Det skal også undersøkes om andre miljøfaktorer som UV-stråling kan påvirke mikrobiologien og garnets kjemiske og fysiske egenskaper.
Forskerne skal i tillegg sammenlikne materialene i de biologisk nedbrytbare plaststoffene med konvensjonelle polymerer.
– Målet vårt er at framtidas fiskegarn ikke skal bidra med plastsøppel i det marine miljø, og tilhørende problemer som spøkelsesfiske, makro og mikroplast som i dag er forårsaket av fisk- og havbruksnæringen, sier Christian Karl i SINTEF.
