Til hovedinnhold

Forskere fant søppelberg da de lette etter utslipp fra mobiler og elektronikk

Forskere fra SINTEF og NTNU var nylig ute i Trondheimsfjorden for å samle prøver av vann og marine arter. De fant noe helt annet enn de lette etter.
Nei, dette er ikke tang og alger. Det er våtservietter, bind og annet søppel som folk har kastet i toalettet. Foto: Julia Farkas/SINTEF
Nei, dette er ikke tang og alger. Det er våtservietter, bind og annet søppel som folk har kastet i toalettet. Foto: Julia Farkas/SINTEF

Sjeldne jordarter er spiller en viktig rolle i mye av teknologien vi bruker daglig – fra batterier og mobiltelefoner til gjødsel. Men disse kan lekke ut i havet, og kan tas opp av eller påvirke marine arter. Derfor ville forskerne ta prøver i Trondheimsfjorden. Et naturlig sted for prøvetaking var ved renseanlegg i fjorden.

Funnene forskerne gjorde var annerledes enn de hadde sett for seg:

Vi dro en tråler langs havbunnen i håp om å samle opp ulike organismer vi ville studere, men i stedet fikk vi opp mest våtservietter og hygieneprodukter for kvinner. Tråleren ble fylt med dette søppelet, og det etter bare 10 minutter og én runde langs bunnen, sier Julia Farkas. Hun er prosjektleder i forskningsprosjektet Elementary, som ledes av SINTEF. Prosjektet er et samarbeid med blant annet Nord Universitet og NTNU.

Og det var flere overraskelser:

 – Vi prøvde å samle inn sjøstjerner for testing, men fant flere av de små glitterstjernene som brukes til pynt, enn ekte sjøstjerner, forteller Tomasz Ciesielski. Han er seniorforsker ved NTNU og koordinerte feltarbeidet.

Forskerne antar at problemet også er omfattende andre steder, både nasjonalt og globalt.

Hva kan du ikke kaste i toalettet med god samvittighet?

Nei:
Våtservietter, q-tips, plaster, tamponger, bind, kondomer, glitterpynt til ansikt, bomullspads, kontaktlinser, posjonssnus.

Kun dopapir og det vi går på do for.

Hvor går det galt?

I bunn og grunn skjønner alle at slike produkter ikke hører hjemme i havet, så hvordan ender de opp der? Forskerne mener det er en blanding av misforståelse og ren uvitenhet.

Bind og våtservietter er festet i en tangklyse

Forsøpling: Bind og våtservietter er søppel og skal ikke i toalettet. Produktene består av plast, og brytes svært sent ned i naturen. Renseanleggene våre klarer heller ikke å fange opp slikt når det blir for mye. Foto: Julia Farkas/SINTEF

Når man spyler ned i toalettet skal vannet i teorien pumpes ut til avløpsanlegget og filtreres. Men når man spyler ned våtservietter eller lignende som ikke har noe i toalettet å gjøre, tettes infrastrukturen fort, og overløp går direkte ut i fjorden, sier Farkas.

Hun forklarer at mange nok tror disse våtserviettene er nedbrytbare, men det er dessverre feil.

For å illustrere poenget hentet Farkas en pakke med våtservietter fra eget bad og leste opp innholdsfortegnelsen. Serviettene var av en helt vanlig type, og inneholdt hele 60 prosent polyetersulfon, en type plast som er kjent for å være robust og fastere enn vanlige plasttyper, men som brytes saktere ned enn naturlig polymerte materialer.

Dette betyr at produktene blir liggende på havbunnen i lang tid, sammen med organismene som bor der.

Arne Haarr i Norsk Vann;  den nasjonale interesseorganisasjonen for vannbransjen,  mener imidlertid at det er viktig å understreke at en samlet europeisk bransje er tydelig på at toalettet ikke er en søppelbøtte.

 Påstander fra produsenter og leverandører av våtservietter om produktets nedbrytbarhet eller «flushability», gjør ikke inntrykk på de som har ansvaret for å drifte og vedlikeholde vann- og avløpssystemene – verken i Norge eller i Europa. Slike produkter skaper de samme problemene i avløpssystemene, og det er derfor fortsatt bare tre ting som skal i do, sier Haarr.

Du kan gjøre en forskjell

Forskningsleder Andy Booth i SINTEF Ocean, sier han forstår hvorfor misforståelsen skjer, og at mye kan forbedres med litt opplysning.

Den store majoriteten vet ikke en gang hva disse våtserviettene er laget av, og jeg må innrømme at jeg heller ikke visste det da jeg fikk mitt første barn. Man skifter bleie og det er ikke akkurat ønskelig å kaste disse våtserviettene med avføring i søppelbøtten på badet. Det er lett å tro at de er det samme som dopapir, og at det må være greit å kaste dem i toalettet, sier Booth.

Booth forklarer videre at det er en vanlig misforståelse at man kan kaste nesten hva som helst i toalettet, og at avløpsanlegget kommer til å ordne opp. Funnene i fjorden viser at mange tror ting blir sortert og filtrert ut etter spyling, men slik er det faktisk ikke, og infrastrukturen vår takler ikke disse produktene. Forskerne forklarer at infrastrukturen er ganske enkel, og at det er kun dopapir og kroppslige biprodukter som skal spyles ned. Se faktaboksen lenger opp i saken.

Korona kan øke forsøplingen i havet

Det er lett å tenke på toalettet som en magisk svart hull, der det som spyles ned forsvinner og ikke lenger er til bry. Men det som skjer etter spylingen hjemme hos deg påvirker naturen negativt.

Søppel som ender opp i havet påvirker biologien, og kan ha konsekvenser for naturen og mennesker på land. Dette gjelder ikke bare det som spyles ned i do, men også annet søppel som ikke blir deponert på en riktig måte.

Nå som koronapandemien påvirker vår hverdag, øker faren for en ny type forsøpling:

Det er ikke så overraskende å finne engangsmunnbind i naturen. Vi ser mange av dem i byene. Munnbindene er veldig lette, og de blir lett forflyttet til havet med vinden eller skylt ned i avløpsåpninger langs veiene, hvor de til slutt havner i havet, sier Booth.

Av Lacie Goff for Gemini.no
mandag 29. mars 2021
Seniorforsker
462 59 902