Til hovedinnhold

Gaver til yrkesfagene er ingen varig løsning

Forslaget om at stat og næringsliv gir yrkesutdanningen sårt tiltrengt utstyr som gave, er en kortsiktig løsning på et systemproblem. Samlokalisering av skole og industri er en bedre langvarig løsning.

Illustrasjonsfoto: Shutterstock

I kjølvannet av SSBs rapport om sysselsetting og arbeidsstyrke, som viser en mangel på inntil 90 000 fagarbeidere i 2035, har det dukket opp flere saker som viser at yrkesfagene i videregående skoler mangler godt utstyr.

I en undersøkelse fra Utdanningsforbundet rapporterer 42 prosent av lærerne på yrkesfag at de mangler nødvendig utstyr. Det skorter både på mengden utstyr og kvaliteten på utstyret. Ovenfor VG uttrykte nylig lærere ved Ishavsbyen videregående skole i Tromsø sin frustrasjon over å ligge 10–15 år bak på teknologifronten.

I samme oppslag foreslår stortingsrepresentant Turid Kristensen (H) og NHO en såkalt gaveforsterkningsordning som løsning på problemet. NHO ønsker at staten bevilger 100 millioner kroner over fem år for å kjøpe nytt utstyr til de videregående skolene. Samtidig skal næringslivet inn med like mange millioner.

Men en gaveordning vil trolig kun forskyve problemet fremover i tid. Som kjent skjer teknologiske endringer i industrien fort, og i fremtiden er de spådd å skje enda raskere. Hva vil da skje når det utstyret som kjøpes nå, blir utdatert?

I tillegg kan man risikere at en slik ordning, som skal styres av industrien, fører til økte forskjeller. Et spleiselag forutsetter at industrien har god økonomi. Det betyr at skoler i regioner der industrien ikke kan finansiere nytt utstyr, vil få dårligere forutsetninger til å drive undervisning enn skoler som ikke har en industri med økonomiske muskler i nærheten.

For å få til en varig løsning som motvirker utstyrsmangel, må systemet endres. Skole og industri snakker i for liten grad sammen. De opererer i all hovedsak hver for seg, som siloer, og kontaktene mellom de to er for få. I en tid hvor teknologi og industri utvikler seg stadig raskere, står utdanningsinstitusjonene innenfor yrkesopplæringen på stedet hvil i sitt gamle format.

Utdanningsarenaen for teknologi- og industrifag (TIF) er fortsatt, i all hovedsak, verkstedet på skolen. Er dette hensiktsmessig i 2020?

I en studie fra 2019 viste vi at samlokalisering av videregående skole (VG2 TIF) og industri i Kongsberg kompetansesenter for yrkesfag bidro til å løse utstyrsproblematikken. Der åpnet industrien dørene for den videregående skolen og inviterte den inn i Teknologiparken for å drive undervisning.

Investeringer i større lokaler og et mindre bidrag fra fylkeskommunen til utvidelse av utstyrsparken, bidro til at løsningen ble god, både for elever, lærere og industrien.

I år åpnet Læringsfabrikken på Raufoss, en utdanningsarena med moderne produksjonsutstyr. Den skal benyttes av både videregående skole og fagskole. Også her har samarbeid mellom skole og industri gitt skoleverket tilgang til det utstyret som trengs for å få til god yrkesfagopplæring.

Eksemplene fra Kongsberg og Raufoss er trolig ikke gjennomførbare i alle norske fylker. Likevel: ideen om samlokalisering av utdanning og industri, og arbeidet med å bygge ned murene mellom industri og den videregående skolen, er god. Men ideen krever endringsvilje, både i industrien og i skolen.

Industrien er nødt til å ta større ansvar for den opplæringen som blir gitt, og i større grad åpne sine dører for utdanningsinstitusjonene. Skolen er nødt til å ta innover seg at den teknologiske utviklingen går fortere enn det fylkeskommunale organisasjoner klarer å henge med på.

Til å løse utstyrsmangelen i videregående skole og levere god utdanning til fremtidens fagarbeidere, trengs varige systemendringer som legger til rette for tett samarbeid mellom industri og utdanning. En gaveforsterkningsordning vil ikke bidra til dette.

Innlegget ble publisert på frifagbevegelse.no 7. desember 2020 og gjengis her med tillatelse.

Publisert onsdag 9. desember 2020
938 27 399