En ny metode for å overvåke miljøet i havet er å sette ut nybefruktede egg av rognkjeks i en spesiallaget rigg i utvalgte områder i sjøen. Eggene får stå og utvikle seg over en periode på 3-4 uker før de fraktes tilbake til laboratoriet for klekking og analyse.
– Så langt kan vi måle opptak av 114 forskjellige organiske miljøgifter i eggene, sier Bjørn Henrik Hansen, seniorforsker ved SINTEF.
Gjennom biologiske analyser kan forskerne undersøke i hvor stor grad miljøgiftene eggene har tatt opp i sjøen fører til skader på embryoene.
En slik integrert metode er ikke blitt utviklet tidligere for fiskeegg, og vil være til nytte for miljøovervåkning av for eksempel utslipp av produsert vann fra offshorevirksomhet, akvakultur, gruveavrenning og utslipp fra renseanlegg og landbasert industri.
Larver av rognkjeks rett etter klekking. Den øverste er normal mens den nederste er deformert. Deformitetene kom etter eksponering av produsert vann i et forsøk som ble gjort i forbindelse med Forskningsrådsprosjektet PW-Exposed. Foto: Bjørn Henrik Hansen, SINTEF
Sensitive småtroll
Det er kjent at i de tidlige utviklingsstadiene er fiskeegg sensitive overfor organiske miljøgifter, som polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB), bromerte flammehemmere (PBDE) og tilsetningsstoffer i plast.
– Men det er vanskelig å finne ut om eksponering i miljøet faktisk forårsaker giftighet på fiskeegg og -larver i naturlige fiskepopulasjoner, sier SINTEF-forskeren. Og da tenker vi spesielt på torsk og hyse.
Fiskeeggene flyter rundt i vannmassene, og da er det vanskelig å studere hva som skjer med dem. Men med denne metoden kan forskerne både få oversikt over hvilke miljøgifter som finnes i et bestemt område, og samtidig se i hvor stor grad nivåene er skadelige for fiskelarvene.
Trikset er å bruke fettrike egg
– Vi kom på ideen om å bruke rognkjeksegg til dette formålet i forbindelse med et Forskningsrådsprosjekt hvor vi undersøkte effekten av produsertvann på fiskeegg i laboratoriet. Etter hvert fikk vi finansiering fra flere kilder (grunnfinansiering fra SINTEF og fra Norsk Olje og Gass) for å utvikle konseptet, metodikken og uttestingen, forteller Hansen.
Forsker Bjørn Henrik Hansen inspirer egg etter befruktning dagen før utsetting i sjøen. Foto: Julia Farkas, SINTEF
Rognkjeksegg er fettrike fiskeegg som utvikler seg relativt sakte, så de egner seg derfor meget godt til å overvåke organiske miljøgifter som gjerne er fettløselige komponenter som er nesten umulig å spore i vannprøver.
Tilgjengeligheten av rognkjeksegg til bruk i overvåkning er stor siden det er den arten, etter laks, som det produseres mest egg av kommersielt i Norge. Dermed kan overvåkningsstudier gjennomføres nesten når som helst i løpet av året.
Fant deformerte fiskelarver
Forskerne har i tillegg utviklet automatiserte metoder for å se på feilutvikling i fiskeembryoet, noe som er enkelt å kombinere med analyser av hvilke miljøgifter eggene har tatt opp mens de er eksponert i felt.
– Vi så klare forskjeller i nivåene av en rekke miljøgifter da vi sammenlignet egg satt ut ved hurtigbåtkaia ved Brattøra, ved Nyhavna, ved Munkholmen og i et akvakulturanlegg ved kysten. Undersøkelser i laboratoriet etterpå viser skadede egg og klekkede larver med deformasjoner.
Forskerne har også fått bekreftet at eggene tåler fint å ligge i «kuvøseriggen» og lever godt der. Resultatene av forskningsprosjektet og metodikken skal nå publiseres av forskergruppen.
Utsetting av rigg med fiskeegg i Trondheimsfjorden. Hver rigg inneholder 80 egg som står i en ring. Foto: Ida B. Øverjordet, SINTEF
Kan også brukes i andre sammenhenger
Bjørn Henrik Hansen legger til at i tillegg til å kunne avsløre tilstedeværelsen av miljøgifter, kan de også ved å undersøke samme område flere ganger se om miljøtilstanden forbedres eller forverres og om nivåene bør gi grunn til bekymring.
Etter de positive erfaringene ved uttestingen ønsker de å utvide aktiviteten ved å overvåke utslipp fra andre kilder som produsertvann offshore, utslipp fra landbasert industri og renseanlegg.
– SINTEF vil rett og slett foreslå at denne metoden blir med i nasjonale miljøovervåkningsprogrammer i fremtiden. Den vil også være relevant i forbindelse med oljeutslipp i forbindelse med båthavarier som f.eks. Helge Ingstad. Vi har presentert metodikken både for Miljødirektoratet og Kystverket, og de har begge vist stor interesse for metoden og funnene vi har gjort, sier Bjørn Henrik Hansen.
Vakre og nyttige. Slik ser fiskeeggene ut i mikroskop. Foto: SINTEF
