Skipstransport er den aller mest effektive måten å transportere varer på, om du ser på energibruk per transporterte vare. Men det er likevel mye å hente på å skape en mer miljøvennlig skipsfart:
Utslippene fra internasjonal skipsfart er på rundt 1 milliarder tonn CO2 i året. Det tilsvarer to til tre prosent av alle globale utslipp. Uten tiltak vil utslippene øke, antakelig med 50–250 prosent de nærmeste 30 årene, ifølge tall fra den FNs sjøfartsorganisasjon IMO, The Third IMO GHG Study 2014.
Denne trenden vil IMO snu. Innen 2050 er målet å halvere utslippene, og deretter jobbe mot nullutslipp så raskt som mulig etter det.
–Klimamålene er ulike avhengig av hvilken aktør du spør, men at IMO har så sterke ambisjoner er positivt fordi de er i posisjon til å påvirke globalt. Når de vedtar noe så gjelder det for samtlige land i verden, sier forskningsleder i SINTEF Ocean Anders Valland.
Utfordringa er konkurransen mellom rederiene
I og med at fartøyene seiler i 20-30 år, må det drastiske tiltak til allerede nå om man skal nå målet innen 2050. Det er et komplekst bilde, mener SINTEF-forskeren.
– Dette betyr at om vi skal klare å nå målet om halvering innen 2050, så må hvert enkelt skip redusere utslippene med nesten tre firedeler.
Forsker og prosjektleder Anders Valland i SINTEF.
– En stor utfordring er at konkurransen mellom rederiene foregår hovedsakelig på penger, ikke klima. Det vil koste å prioritere miljøtiltak når man skal bygge nye skip samtidig som andre rederier kanskje vil vente og dermed kan tilby rimeligere skip. Markedet er veldig konkurransepreget og det er ikke åpenbart at man vil få fortrinn av å velge klimavennlige løsninger. Det er rett og slett ikke gode nok insentiver, sier Anders Valland.
Ettersom det er lang avstand mellom den som kjøper produktene som fraktes med båt og de som transporterer produktene, så har forbrukerne dessuten liten påvirkningskraft.
– Rederiene er avhengig av at noen verdsetter det de tilbyr. Dessverre hjelper det i dag lite å tilby skip som har veldig lite utslipp om de koster 10 prosent mer.
Ekte skippertak må til: 75 prosent reduksjon
SINTEF Ocean startet SFI Smart Maritime i 2019, et større forskningsprosjekt hvor man ser på hva som må til for å gjøre skip mer energieffektive, redusere forurensning og samtidig gjøre norsk maritim næring mer konkurransedyktig.
– Om vi skal klare dette kan man ikke se utelukkende på drivstofforbruket. Vi er nødt til å se på det store bildet, det vil si å se på skipet som en del av et transportsystem. Da kan man adressere problemstillingen ved å se på hvordan man tar ned den totale energibruken i transportsystemet.
Anders Valland i SINTEF.
Siden 1970 har man klart å forbedre energieffektiviteten med en og en halv prosent hvert år, men i samme periode har veksten i transport ligget på to til tre prosent. Så til tross for framskrittene har det totale drivstoffbruket økt.
– Dette betyr at om vi skal klare å nå målet om halvering innen 2050, så må hvert enkelt skip redusere utslippene med nesten tre firedeler, sier Valland, som leder forskningsprosjektet.
Dette reflekteres også i IMOs ambisjoner om å redusere CO2-utslipp av transportarbeidet (utslipp per tonn og nautisk mil) med minimum 40 prosent i 2040 og 70 prosent i 2050.
– Om vi skal klare dette kan man ikke se utelukkende på drivstofforbruket. Vi er nødt til å se på det store bildet, det vil si å se på skipet som en del av et transportsystem. Da kan man adressere problemstillingen ved å se på hvordan man tar ned den totale energibruken i transportsystemet.
SINTEF tar utgangspunkt i at vi kan:
- Kutte drivstofforbruket med 25 prosent
- Vi kan gjøre en del med utformingen av skroget slik at det blir 25 prosent mer energieffektivt
- Skipsoperasjonene kan gjøres 25 prosent mer effektive
– Den virkelige fordelingen kan vise seg å bli annerledes når vi har studert problemstillingen nærmere. Et eksempel kan være å se på hvordan man kan redusere tiden fartøyene ligger i havn, eller utnyttelsen av lastekapasiteten til fartøyene, sier Valland.
Forskningsprosjektet SFI Smart Maritime i 2016 har case-studier gående på alle tre områdene.
De største fartøyene står for majoriteten av utslippene
– For å nå IMO sitt mål er det åpenbart av størst betydning å se på hva slags løsninger vi velger for de største skipene. De utgjør bare omkring én tredjedel av fartøyene i verden, men bruker så mye som 80 prosent av drivstoffet, sier Valland.
Han er likevel opptatt av å påpeke viktigheten av å ikke bare fiksere på klimagassutslipp.
– Det er lett å glemme de lokale utslippene, som naturligvis også er utrolig viktig at man gjør noe med. Her er avstanden til forbrukerne ofte kortere. Insentivene for ferjer og cruiseskip, for eksempel, er større for å drive miljøvennlig, sier Valland.
SINTEF Ocean har flere prosjekt hvor det forskes på løsninger for norsk skipsfart, som hovedsakelig består av små og mellomstore fartøy.
– Vi har flere prosjekt hvor vi ser på hvordan batterier og hydrogen kan brukes til å redusere drivstofforbruket. Dette vil ha stor betydning lokalt, men er foreløpig til en viss grad et norsk fenomen, avslutter Valland.
