Til hovedinnhold
Norsk English

Klima endrer sjømatnæringen

Geir Ottesen fra HI, Anne Sophie Daloz fra Cicero og Roy Angelvik fra NFD
Klimaendringene kommer stadig tettere på oss alle, også sjømatnæringen. Dette var tema på Klimamarin som er SINTEFs klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen.

Vi opplever mer ekstremvær. Bare på én dag i august smeltet over ti milliarder tonn is på Grønland og forskerne blir mer og mer konkrete på hvilke endringer som truer det marine miljøet. Klimaendringene skaper utfordringer for fiskeri- og havbruksnæringen, men representerer også muligheter. Flere og flere peker på at havet og havnæringene kan være en del av løsningen på klimaendringene.

Klimaendring er relevant og aktuelt for sjømatnæringen

Nils Røkke er direktør for bærekraft hos SINTEF, og åpnet konferansen ved å si at klimaendring er stadig mer relevant og aktuelt for sjømatnæringen.

- Hva kan vi bidra med slik at vi kan være en del av den store løsningen? Havet kan virke enormt stort, men det blir ofte konflikter når man skal dele på denne store plassen, sier han.

Store kutt er nødvendig for å redusere utslipp og for å fjerne CO2 fra atmosfæren.

- Det som skjer i Europa, må også skje i Norge. Målet om at temperaturen ikke skal øke mer 1,5 grader, vil allerede ha dramatiske konsekvenser for havet, presiserer han.

Hvordan kan vi da bruke havet til positive klimaløsninger? For å nevne noe sier Røkke at vi kan binde CO2 i havet og hindre at det slippes ut i atmosfæren.

Økt matproduksjon fra havet – en del av klimaløsningen

Statssekretær Roy Angelvik fra Nærings- og fiskeridepartementet fortalte at vi er på vei inn mot to store debatter. Den første handler om å sameksistere på havet. Den andre er mer langsiktig, og er både historisk og nasjonalistisk betent; den handler nemlig og samspillet mellom havbruk og landbruk.

- Vi må se til havet for å produsere mat. Maten i havet produseres på en mer bærekraftig måte, og er sunn og næringsrik, sier han.

Videre forklarer han at vi må gjøre det på den rette måten, vi må gjøre det på en bærekraftig måte, slik at vi kan høste og lagre mat i lang tid fremover.

- Sjømat er et klimavennlig alternativ. Vi vet at verden trenger mer mat. Men vi behøver 13 ganger Norges areal dersom vi skal kunne produsere dette på land, og da skjønner vi at vi må få i gang diskusjonene om mat fra havet, utdyper han.

Vi må forene teknologiutviklingen med biologi

All aktivitet setter spor. For fiskeri- og havbruksnæringen, vet vi at de største utslippene ligger hos fôr og fôrråvarer, som utgjør mer enn 50 %. Ifølge Angelvik er potensialet for kutt først og fremst ombord på båten. Videre pekte han på marin forsøpling, og hvor viktig det er at vi tar vare på produksjonslokalet vårt, altså havet.

- Vi skal bidra til å mette en stadig voksende verdensbefolkning, og havet og havbruket er, og vil, alltid være viktig. Myndighetene skal prøve å legge til rette for dette ved å satse på hav og sjømat, og prøve å løse utfordringene sammen med forskerne. Nøkkelen er å gjøre de rette tingene i riktig rekkefølge, avslutter han.

1/3 av maten som produseres går tapt eller sløses bort

Anne Sophie Daloz fra Cicero presenterte en rykende fersk rapport om klimaendringer.

- Det mest sjokkerende funnet for meg er at 1/3 av all maten som produseres i verden enten går tapt eller sløses bort, samtidig som store deler av verdens befolkning går sulten, uttrykte hun.

Hun forteller videre at vi i Norge vil oppleve en regional oppvarming, som innebærer tining av permafrosten, og et økende potensial for skogbranner.

Spesialrapport om hav og islagte områder

Geir Ottesen fra Havforskningsinstituttet jobber mye med klimaeffekter og de store fiskebestandene, og er en av hovedforfatterne i FNs klimapanels spesialrapport om hav og islagte områder.

- Is og snø på land påvirker det som skjer i havet. Havet er på vei inn i en ny tilstand med økt havtemperatur, marine hetebølger, havnivåstigning, smeltende havis i Arktis, havforsuring og lavere oksygeninnhold, sier Ottesen.

Han fortalte videre at fisken allerede synes det er tyngre å puste i vann. Det som skjer er at fisken i første omgang ikke klarer å bevege seg like fort og i verste fall dør, men vi er heldigvis ikke der enda.

- Havisen i Arktis dekker et mye mindre område enn før, og isen flytter seg. Det skjer enorme endringer, isen blir tynnere og ligger kortere før den smelter, avsluttet Ottesen.