En fergefri E39, som Stortinget ønsker seg, vil revolusjonere vare- og persontransporten langs kysten. Men nettopp her vil bilbruk kanskje avta i fremtiden, fordi ny skipsteknologi trolig vil flytte mye last fra vei til sjø. Skal Norge unngå å bygge dyr infrastruktur for et minkende trafikkvolum, bør vi vurdere alternativ til kostbare broer og tunneler – i alle fall på noen av stedene der slike er planlagt.
Ny skipsteknologi gir oss nå en sjanse til å se det hele an – og utvikle en småfergeløsning i mellomtiden. Det vil si: et fleksibelt system bestående av mange små, elektrisk drevne og høyt automatiserte ferger.
Hyppigere avganger
Slike fartøy åpner for langt hyppigere avganger enn det dagens fergetrafikk gir. Muligheten er skapt av Norges satsing på autonome skip, som foreløpig har kulminert i byggingen av det selvgående skipet «Yara Birkeland».
Les også: Nå kan selvgående fartøy samarbeide på egen hånd
Dette skipet skal seile helt ubemannet fra 2022. Teknologien som brukes her, er interessant for E39 fordi den åpner for å erstatte dagens ferger med mange små, men uten tilsvarende økning i bemanning og driftskostnader.
E39 går fra Kristiansand til Trondheim, har sju ferjesamband og en reisetid på 21 timer. Da Nasjonal transportplan for 2018 til 2029 ble vedtatt i fjor, satte Stortinget seg et langsiktig mål om at E39 skal utbedres – og gjøres fergefri. Foreløpig prislapp: 340 milliarder kroner.
Ventetider skaper størst irritasjon
Målet er å halvere reisetiden. «Kutt i reisetid skjer ved at ferjestrekninger blir erstattet med broer og tunneler – i tillegg til at en rekke strekninger på land også skal utbedres», skriver Statens vegvesen på sine nettsider.
Les også: Lærdom fra offshore-tragedie kan gi trygg digitalisering
Reisetidsberegningene i prosjektet Ferjefri E39 er en del av bakteppet for forslaget vårt om en småfergeløsning. Tidsbesparelsen i myndighetenes regnestykke skriver seg nemlig ikke først og fremst fra bortfallet av fergeoverfart – men vel så mye fra redusert venting på land. Det er også dagens ventetider som skaper størst irritasjon for de reisende.
Nettopp ventetiden på land vil krympe, om vår idé realiseres. Løsningen åpner dessuten for systemer der en ferge alltid ligger og venter, slik at biler kan kjøre rett om bord uten å stå i kø,
Mannskap på én?
Vi fremmer forslaget også fordi det er usikkert om undersjøiske tunneler er en fremtidsrettet løsning. I de fleste land i Europa er det verken lov å frakte farlig gods eller kjøre gassdrevne biler med trykktanker gjennom tunneler. Flere alvorlige tunellbranner i Norge har vist skadepotensialet. Bygging av undervannstunneler langs E39 vil dessuten ta tid, bli veldig dyrt og kreve høy import av kompetanse, tjenester og teknologi.
Ideen vår, på sin side, styrkes av norske produkter som «automatisk fjordkryssing» og «automatisk anløp» – ikt-systemer som på egen hånd beregner hvilken kurs og fart, samt akselerasjon og retardasjon, som til enhver tid gir ferger mest effektiv og økonomisk operasjon.
Med elektrisk fremdrift på toppen av dette, noe som forenkler vedlikeholdet, kan småfergene kanskje opereres av et mannskap på én – eller være fullstendig ubemannet i noen situasjoner.
Overfarten må være sikker
Den kritiske faktoren blir å finne løsninger som sikrer passasjerene en sikker overfart. Dette gjelder ikke minst i tilfeller der noe går galt og de ombord i verste fall må evakuere.
Sikkerhetshensyn kan kreve at det minst er en person om bord for å betjene sikkerhets- og evakueringssystemer. I situasjoner der flere ferger er i drift, holder det kanskje med bemanning på noen av fergene slik at disse kan assistere de ubemannede når det er nødvendig.
Avganger kan tilpasses bilenes ankomst
Ved hjelp av teknologi fra ikt-familien ITS (Intelligente Transport-Systemer) kan småferger kommunisere med ankommende biler. Bilførerne vil få vite i god tid når de får plass, og fergeavganger kan tilpasses bilenes ankomst. Slik kan antall ferger og avgangstider tilpasses passasjerenes behov. Dette vil redusere energiforbruket i fergeflåten, samtidig som tjenestetilbudet til bilistene forbedres.
Les også: Snart sjøsettes «spøkelsesskipene»
Automatiserte ferger og fergeleier kan også inngå i andre transportsystem langs norskekysten. Blant annet kan de åpne for en kombinasjon av store lasteskip i rask kysttrafikk og små tilbringerskip som anløper mindre tettsteder og byer inne i fjordene.
I en fremtid der oljeinntektene vil avta, blir det viktig for Norge å styrke – og stimulere til nyetablering i – norsk maritim industri, landets tredje største eksportnæring. Norge er i ferd med å bli verdensledende på autonome maritime transportsystemer og skip. Store infrastrukturprosjekter som E39 kan bli et viktig utstillingsvindu. Autonome ferger er nemlig et produkt som kan selges til mange andre land i verden.
Artikkelen sto første gang i Dagens Næringsliv lørdag 22. september 2018 og gjengis her med DNs tillatelse.
