Til hovedinnhold
Norsk English

Skal se hvordan lakselus spres mellom oppdrettsanlegg

Her vises spredning av virus fra oppdrettsanlegg i en region i Chile, basert på simuleringer med havmodellen SINMOD. Viruspartiklene er synlige i fire dager, og simuleringene brukes til å forstå hvordan havstrømmene transporterer smittestoff mellom anlegg.
Her vises spredning av virus fra oppdrettsanlegg i en region i Chile, basert på simuleringer med havmodellen SINMOD. Viruspartiklene er synlige i fire dager, og simuleringene brukes til å forstå hvordan havstrømmene transporterer smittestoff mellom anlegg.
Chile sliter så mye med lakselus i sine oppdrettsanlegg, at de søker hjelp hos konkurrentnasjonen Norge.

Forskerteamet bak Chile-hjelpen: Øyvind Knutsen, Finn Are Michelsen og Ingrid Ellingsen i SINTEF Ocean.

Norge er verdens største oppdrettsnasjon og tjener mye penger på laks på grunn av lave produksjonskostnader. I Chile er situasjonen en annen. For ti år siden ble hele oppdrettsnæringen slått ut av sykdom, og det har tatt mange år å bygge den opp igjen. SINTEF ble kontaktet for fem-seks år siden og har siden hatt et tett samarbeid med Chile.

For tett i Chile

– I Chile har mange anlegg blitt plassert veldig tett og nært land. Da utvikler det seg lettere sykdom, forklarer forsker i SINTEF Ocean, Øyvind Knutsen.

Mens reglene i Norge er forholdsvis strenge, har chilenske myndigheter tillatt tettere etablering av oppdrettsanlegg. Det har ført til en del «brannslukking».

– Vi har nylig fått et nytt prosjekt, hvor vi skal gjennomføre en nettverksanalyse innenfor et område. Målet er at SINTEF sine dataanalyser skal gi viktige svar på hvor smittespredningen er størst og hvordan det er smartes å plassere produksjonsanleggene for å redusere sannsynligheten for sykdom, sier Knutsen.

Gjennom avanserte analyseprogram kan forskerne «slippe ut» lus, og deretter observere hvordan de følger havstrømmene.

Dyrt å avluse

– Hvis et anlegg får for mye lakselus og må avluses, koster dette mye penger. I verste fall flere hundre tusen kroner. Det er derfor stort fokus på å få kontroll på lusesituasjonen i Chile, sier Knutsen. 

Kartet viser en del av Chiles kyst, hvor mesteparten av lakseproduksjonen skjer. De hvite prikkene er 172 ulike oppdrettsanlegg. SINTEF analyserer hvordan de henger sammen i et nettverk via vannkontakt, for å finne ut om det er mulig å organisere produksjonen på en bedre måte for å redusere smittespredning.

Forsker Daniel Jimenez i sjømatorganisasjonen Intesal, er en av samarbeidspartnerne i Chile og han bekrefter at næringen trenger hjelp.

– Forskerne fra SINTEF har vært veldig nyttige spesielt med tanke på modellering av hydrodynamikken på forskjellige steder i Chile. Oppdrettsnæringen i Chile er den nest største i verden og problemer innen denne næringen får store samfunnsøkonomiske ringvirkninger for landet vårt, sier han.

Har chilenske myndigheter gjort noe for å begrense sykdomsspredning?

– Etter ISA-utbruddet i 2008 har myndighetene innført flere nye reguleringer for å bedre fiskehelsen i oppdrettsanleggene. Vi har for eksempel samme rutiner for avlusning som i Norge.

Bærekraftanalyser også viktig for Norge

Både industrien i Norge og Chile har utfordringer i forhold til lakselus og sykdomsspredning, og miljøutfordringene blir ikke mindre i årene som kommer. SINTEF håper at oppdrettsbransjen får enda større fokus på bærekraft.

– Vi har allerede et tett samarbeid med oppdrettsnæringen, men slike bærekraftstudier og nettverksanalyser som vi har gjort i Chile, har vi ennå ikke utført i Norge. Det er ingen tvil om at også norske produsenter ville hatt nytte av slike analyser, spesielt med tanke på smittespredning og miljø, avslutter forsker, Øyvind Knutsen.

Kontaktperson