Til hovedinnhold
Norsk English

Stadige ulykker med helikoptre og høyspentledninger

Kollisjoner med kraftspenn representerer alene 10 prosent av luftfartsulykker i Norge. Foto: Øyvind Nordahl Næss.
Kollisjoner med kraftspenn representerer alene 10 prosent av luftfartsulykker i Norge. Foto: Øyvind Nordahl Næss.
Et ambulansehelikopter styrtet nylig i Buskerud, og vitner tror strømledninger var årsaken. Dette aktualiserer det norske, satellittbaserte systemet som vil sikre helikopter og småfly nettopp mot ulykker som dette.

Altfor ofte krasjer fly og helikoptre i høyspentledninger, vindmøller, høye bygg, oljeplattformer eller telemaster. Det lille Snåsa-firmaet NobileSoft vil løse problemet.
Gründer og helikopterpilot Jan Ivar Sandnes utarbeidet bedriftens første prototype allerede i 2009 sammen med Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE). Sandnes har hele tiden ment at et GPS-basert system måtte være tingen.
Nå er SINTEF blitt med på laget, og partnere som Statnett, Energi Norge og NTE har sørget for fart i arbeidet.

FAKTA:

  • Prosjektet OWGS (Obstacle Warning GPS System) har som mål å utvikle et GPS-basert system, som skal varsle fly og helikoptre om farlige hindringer i lufta.
  • Prosjekteier Jan Ivar Sandnes, Nobile Soft/Norsk Navigasjon. Prosjektledelse: SINTEF IKT.
  • Produktutviklingspartnere: Statnett, NTE, Statkart og Energi Norge.
  • Finansieringspartnere: Innovasjon Norge, Statnett, NTE, Energi Norge og Norsk Navigasjon Holding.

Ikke tilfredsstillende løsninger

Kollisjoner med kraftspenn representerer alene 10 prosent av luftfartsulykker i Norge. I tillegg til tap av menneskeliv, har disse ulykkene påført Luftforsvaret utgifter på mer enn 500 millioner kroner i løpet av en 15 års periode.

Inntil nå har det viktigste varselet piloter får, hvis de nærmer seg en farlig hindring, vært oransje ballonger eller lys. Mange har ment at eksisterende merking ikke er tilfredsstillende, og flere av ulykkene skjer også på hindringer som ikke er omfattes av forskriftene. I situasjoner med dårlig sikt eller sterkt motlys, kan piloten ikke få øye på hinderet før det er for sent.

Les også: Før ulykken skjer

Bråk rundt tidligere system

Ideen om å kunne varsle småfly og helikoptere gjennom et GPS-varslingssystem, er en alternativ teknologi til det tidligere hindervarslingssystemet OCAS som er tatt i bruk flere steder i Norge, USA og Canada. OCAS er basert på ei mast med radarteknologi plassert i nærheten av hinderet. Masten sender så varselsignal til piloten på en radiofrekvens.

OCAS kom negativt ut i et forslag til forskrift fra Luftfartstilsynet i 2009. Her ble eiere av ulike nettspenn nærmest pålagt å skaffe seg systemet, og dette utløste et skred av protester, siden OCAS er svært dyrt i anskaffelse.  Det gjorde ikke saken bedre at de to gründerne var tidligere jagerpiloter, og at Forsvaret sponset systemet. Høringsuttalelser, medieoppslagene og all støyen gjorde at Luftfartstilsynet trakk forslaget. I dag har også gründerne trukket seg ut av OCAS og det har kommet til nye eiere. OCAS-installasjoner har i dag problemer med å holde seg operative, siden det er mangel på reservedeler.


Enkelt og billig

Jan Ivar Sandnes i NobileSoft opplyser at bedriften nå har som mål å utvikle en kommersiell versjon av det nye systemet. Siden det fortsatt er betydelige tekniske og forskningsmessige utfordringer i prosjektet, er det skrevet en offentlig forsknings- og utviklingskontrakt (OFU) med Innovasjon Norge.

– Det er stor interesse for prosjektet fra utlandet, og siden vi har med forskerkompetanse og -erfaring, blir det svært interessant med et flernasjonalt konsortium rettet mot utenlandsmarkedet, sier Sandnes.


Hele verdikjeden

Forretningsutvikler Trond Bakken ved SINTEF IKT sier utfordringene har endret seg i prosjektet siden oppstart i 2009.

Utfordringen ligger i å få samlet inn, kvalitetssikre og distribuere alt av data fra "nett-eiere" rundt om i Norge, sier forretningsutvikler Trond Bakken ved SINTEF IKT.

– Utfordringen ligger i å få samlet inn, kvalitetssikre og distribuere alt av data fra “nett-eiere” rundt om i Norge, sier forretningsutvikler Trond Bakken ved SINTEF IKT.

– Teknologien og markedet har løst flere av utfordringene i prosjektet, og nå kan vi fokusere på kjerneproblemstillingen som er kvalitet på dataene. Utfordringen ligger i å få samlet inn, kvalitetssikre og distribuere alt av data fra “nett-eiere” rundt om i Norge.  Dette er data om geografisk posisjon, ledninger og høyde, og de er både unøyaktige og finnes i ulike format, sier Bakken. Det finnes nemlig flere tusen ledninger og nett rundt om i landet. Statnett eier de største nettene. Så finnes det en gruppe med regionale netteiere, ofte kommunale. Til slutt eksisterer det en del lokale, private eiere. IKT-forskerne har laget forslag til en arkitektur for systemet som tar for seg hele verdikjeden. Alle ledd er blitt definert – fra netteier til bruker, og hvordan kommunikasjonen skal gå mellom dem.

 

Kontaktperson