På forsommeren ble den nå pensjonerte Statoil-medarbeideren tildelt SINTEF/NTNUs CCS-pris. (CCS = Carbon Capture and Storage).
Nyllig sto han bak "et kateter" på Gløshaugen.
Torp var en av 30 innleide lærere fra inn- og utland som holdt foredrag under arrangementet "Nordic CCS Summer School". Foran ham i auditoriet satt 31 "elever" – de aller fleste av dem Ph. D-studenter – fra de fem nordiske landene.
Opptatt av befolkningens aksept
Da den høythengende NTNU/SINTEF-prisen ble utdelt i juni, viste juryen til at Torp har vært en trofast talsmann både for viktigheten av å finne trygge lagringssteder for CO2, og for betydningen av å oppnå alminnelig aksept i befolkningen for CO2-lagring.
Alt for flere år siden så det ut til at en opprinnelig skepsis i EU-området til CO2-lagring i geologiske formasjoner, skulle fordunste over hele kontinentet.
Men så falt tyskerne ned på et rungende lagrings-nei.
– Likner på monstermast-mostanden
Da vi møtte Torp under "Nordic CCS Summer School", ville vi derfor vite:
– Har tyskernes lagringsmotstand kommet som et sjokk på deg?
– Nei. Jeg fikk ikke noe mer sjokk enn jeg fikk av motstanden mot monstermaster i Hardanger. Der var det null nytteverdi for de lokale. Nytteverdien lå et annet sted.
– Valg mellom CCS eller industrinedleggelse
Torp tror at det før eller siden vil gå opp for politikere både i Tyskland og andre land at de må velge mellom CCS og nedlegging av all tungindustri i Europa – stål, sement, raffinerier, kjemisk industri.
Prisvinneren mener at politikerne da vil skjønne at de må engasjere seg i å overbevise publikum om "at skal dere beholde jobbene deres, så må CCS til".
– Det er ikke mulig å produsere stål og sement osv. uten å generere CO2. Så hvis Europa skal nå sine mål om 85 prosent reduksjon av CO2-utslipp innen 2050, så må industrien enten ta i bruk CCS, eller flytte til Afrika og Kina, sier Torp.
Han er overbevist om at både politikere og befolkningen i Europa da vil velge CCS.
Av Svein Tønseth
| "Nordic CCS Summer School"
• Går over seks dager. |
