Resirkuleringseventyret fortsetter

 I dag resirkuleres nesten ti millioner tonn brukt skrap på verdensbasis, og med aldrende bygningsmasser forventes det at tallet vil øke etter de har endt sin livssyklus. Resirkulering av aluminium krever kun fem prosent av energien det ville tatt dersom man skulle utvinne jomfruelig aluminium, men bak denne prosessen ligger det også noen utfordringer aluminiumeksperter må finne en løsning på.

Eksperter i team

For tre år siden ble det holdt en workshop med fokus på resirkulering av aluminium i Trondheim. SINTEF og NTNU, sponset av Forskningsrådet, tok temperaturen på aluminiumforskningen, og det ble utformet en statusrapport: "Roadmap. From Europe and North America". De norske og internasjonale forskerne tok for seg hele resirkuleringssløyfen: helt fra innsamling av skrap til endelig produkt og fremtidige planer. Til tross for fruktbare diskusjoner og mange gode innspill, ga statusrapporten kun en overordnet status, og ikke tydelige føringer for videre arbeid. Seniorforsker Anne Kvithyld satte seg som mål å ta opp tråden igjen etter tre år, og 10. juni i år lykkes hun atter en gang å samle aluminiumekspertene. Har det skjedd noe nytt siden sist, og hva skal vi få til fremover?

Produktsløyfen viser at hvert enkelt ledd krever forskjellig fokus. Metallet som samles inn og sorteres kan være blandet med andre materialer, smelting og raffinering kan være krevende, og i prosessen får man en del avfall som også krever ekspertenes oppmerksomhet. Gruppen ivret blant annet etter å vite mer om hvordan andre materialer påvirker egenskapene til aluminium, og om det er mulig å etablere livsløpssløyfer for enkelte aluminiumprodukter. Dette vil i så fall forenkle sorteringen og gjøre resirkuleringen betraktelig enklere. Resultatet av workshopen er kommet  på trykk i Light Metal Age August 2013 utgaven.