Belegget har den egenskap at det blir mykt og fleksibelt når det utsettes for støt. Dette gjør det ideelt til skadeforebygging, fordi det hindrer hoftebrudd og andre fallskader. For eksempel ved institusjoner for eldre, forteller SINTEF-forsker Peter Friderichsen.
Amerikanske studier viser at belegget har effekt: Skadereduksjonen i amerikanske sykehjem som benytter løsningen, er på hele 50 prosent. Derfor jobber forskere med å tilpasse produktet til norske byggeforskrifter, slik at det kan testes ut på hjemmebane. Fungerer løsningen, vil det være svært gode nyheter: I Norge skjer det i gjennomsnitt ni tusen hoftebrudd i året. Det gjør at vi er det land i verden med flest hoftebrudd pr. innbygger, noe som koster staten 1,5 milliarder kroner.
Men de personlige kostnadene er også store, fordi hoftebrudd ofte fører til redusert livskvalitet og nedsatte kognitive evner. Rehabiliteringen er tung og mange blir aldri helt friske. Det kan igjen føre til behov for sykehjemsplass.
Bjugn sykehjem er testpilot
I første omgang skal gulvet installeres ved Bjugn sykehjem i Sør-Trøndelag. Her skal både pasientenes og de ansattes erfaringer kartlegges. Men i tillegg til å teste ut hvordan det støtdempende og permanente gulvbelegget fungerer i bruk, skal forskerne også prøve ut materialet i form av mindre, mobile matter.
–Vi tror mattene egner seg godt foran senger på sykehus eller institusjoner for å hindre skader hos risikopasienter, forteller Arne Nesje, som har ansvaret for den byggetekniske delen av prosjektet.
Nå blir denne “miniutgaven” av gulvbelegget prøvd ut ved St. Olavs Hospital, og Saupstad Helsehus i Trondheim. Tilbakemeldingene fra brukerne på de to stedene blir avgjørende for om det skal satses både på mobile gulvmatter og permanente belegg.
Byggeteknisk puslespill
Gulvbelegget har en struktur som gir etter når trykket blir stort nok, for eksempel dersom en person faller, ellers føles det hardt og lett å gå på. Men selv om gulvbelegget har store fordeler, er det også noen tekniske og praktiske utfordringer knyttet til å bruke det i helsebygg.
–Dette er et gummiprodukt som kan brenne og avgi røyk. Når vi nå ønsker å benytte dette i helseinstitusjoner, krever
brannforskriftene at produktet ikke skal bidra til brann eller røykgasser, sier Nesje. Målet er å tilpasse produktet, slik at det kan godkjennes for norske helsebygg i henhold til de ulike byggetekniske kravene myndighetene har satt.
–Dersom vi legger et egnet belegg på toppen av det støtdempende belegget, blir det imidlertid brannsikkert nok, forklarer Nesje.
Å finne balansen mellom hardhet og evnen til å gi etter ved støt er også noe som opptar forskerne. Mens det er en fordel at gulvet gir etter om noen faller, er dette en ulempe når tungt teknisk utstyr skal transporteres fra A til B.
–Sykehjem er utstyrt med mange mobile innretninger på hjul, som gjør arbeidsdagen lettere for pleierne; alt fra heiser til senger og rullestoler. Vi ser at særlig utstyr med små hjul kan være problematisk, fordi hjulene kan synke ned i belegget, og dermed bli tunge å trille. Og så her forbedres egenskapene når det legges vinyl eller linoleum på toppen, forklarer Nesje.
Men fremdeles gjenstår det å undersøke hvor “smertegrensen” går når det gjelder vekt på det som skal transporteres. Jo høyere vekt og jo mindre hjulene er, dess mer svikter også gulvet.
SINTEF ønsker også å se på mulighetene for å benytte denne typen gulv i våtrom, siden det ofte skjer fallskader på bad.
–Dette er fullt mulig, men krever at vi lager en funksjonell løsning som gjør at overgangen mellom gulv og vegg blir fuktsikker og lett å rengjøre, sier Nesje.
Rimelig løsning
Finansiering
Forskningsprosjektet som skal avdekke brukervennlighet knyttet til funksjon og tekniske krav er finansiert gjennom det regionale innovasjonsprogrammet VRI i regi av Forskningsrådet. Utvikleren i USA har bidratt med både materialer og erfaringer. Det norske firmaet Rubberstyle AS, som også forhandler industrigummi, ønsker nå å tilpasse produktet til det norske markedet.
Kostnaden med å ta i bruk slike gulv bør ikke gi grunn til bekymring for eierne. Tvert i mot mener forskeren at tid er penger, også når det gjelder bygging. Håndverkerne fikk raskt grepet på monteringen av systemet: En spesiell folietape er alt som skal til for at gulvet sitter som støpt på underlaget.
–Dessuten kan man spare kostnader for et 2,5 cm lag med avretningsmasse, fordi gulvmattene bygger tilsvarende. Ekstrakostnadene er derfor svært små, særlig ved nybygg, – og vil etter all sannsynlighet tjenes inn gjennom skadereduksjon hos beboerne, sier Arne Nesje.