Tre milliarder av jordens befolkning har ikke jevn tilgang på rent vann der de bor. 70 prosent har ikke toalett i eller nær boligen, noe som bidrar til forurensing av drikkevannskildene.
Befolkningsvekst skaper tilstrømning til byene og økt belastning på vann- og avløpsrørene der.
Gjenbruk av vann kan løse mange av stor-byenes problemer. Slike steder bør vi dele vann inn i ulike kategorier ut fra hva vi bruker det til. Og vannreservoarene bør plasseres nærmere der folk bor, for å korte ned transportavstanden. Kapasiteten i eksisterende vann- og ledningsnett er for liten, forfallet er omfattende, og det koster mye å utbedre.
I NTNU-professor Hallvard Ødegaards konsept knyttes vanngjenvinningsanlegg til avgrensede områder, hvor hver bydel har sitt vannreservoar. Dette kan vær en åpen dam som samler regnvann og overskuddsvann fra naturen. Dessuten tilbakeføres renset vann fra husholdningene til dammen. Og herfra hentes vann til bruk ute og inne.
Gjenvinningssystemet bør kombineres med smart teknologi. I dag bruker et vanlig vannklosett ca. 30 liter vann hver gang du skyller ned. Med for eksempel et vakuumtoalett trengs kun 1–2 liter etter et toalettbesøk.
En annen side av vannproblematikken handler om håndtering av regnvann og flomvann. Store nedbørsmengder skaper flom og oversvømmelser i avløpssystemene. Når kloakkvann og regnvann ledes bort i det samme røret, presses fortynnet kloakkvann ut av sine lukkede rørsystemer. Det kan blande seg med naturlig vann, for eksempel det som brukes til drikkevann. I stedet for å lede regnvann til kloakksystemet, bør man i større grad ta i bruk åpne kanaler med diker langs sidene for å ta unna regnvann fra store regnskyll. Det gir mer fleksible system.
Idun Haugan