|
|
Jens Hetland fra SINTEF Energi fotografert på en av sine mange Kina-reiser – på ett av Kinas mange moderne kullkraftverk. |
Vil hindre unødvendig høyt kullforbruk
SINTEFs Jens Hetland kjenner Kinas energisektor godt.
Med følgende regnestykke anskueliggjør han hvorfor det er så viktig for kineserne å få til mer energieffektive fangstanlegg.
– Skulle kineserne brukt renseteknologien fra de første demonstrasjonsanleggene også i de kommende tiårene, ville de i 2050 vært nødt til å brenne en milliard tonn kull ekstra i året bare for å kompensere for rensingen, sier Hetland, og legger til:
Ekstra kullforbruk = store ekstraomkostninger
– Et ekstra kullforbruk av slike dimensjoner ville gi en årlig ekstraomkostning som grovt sett tilsvarer redningspakken som måtte til for å berge Wall Street i USA etter finanskrisen i 2008. Dette er neppe akseptabelt for Kinas økonomiske utvikling.
Frykter ikke Nobel-floker
– Og du tror ikke forviklingene i bakkant av Nobelpris-tildelingen vil bli til kjepper i hjulene for et norsk-kinesisk samarbeid om teknologi for CO2-fangst?
– Kina bruker store ressurser på å utvikle varig velstand. Som energiforsker har jeg vært på tallrike besøk der og fått innsikt i en kultur som er flere tusen år gammel. Respekt og ære står høyt i kurs sammen med ro og fordragelighet.
– Mitt inntrykk er at Kina satser stort på kunnskap, og jeg tror landet er mer fokusert på teknologi enn vi i vesten er. Hele verden søker etter metoder som kan redusere utslippene av klimagasser. Derfor har jeg stor tro på at pristildelingen ikke vil få negativ innvirkning på aksen som norske og kinesiske forskningsmiljøer nå har etablert. Til det er fremtiden for våre barn og barnebarn – i Norge som i Kina – altfor viktig.
Rådgiver i Kina
SINTEF-forskeren har inngående kjennskap til kinesernes satsing på CO2-fangst og -lagring.
På vegne av den asiatiske utviklingsbanken er Jens Hetland en av tre utenlandske rådgivere som sammen med kinesiske myndigheter er med på å utrede det neste store skrittet i Kinas satsing på CO2-håndtering: byggingen av det første integrerte kullkraftverket som skal føres opp fra ”scratch” med et innebygd fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-fangst.
Teknologien som skal brukes her, baserer seg på kull som råstoff. Men kullet gassifiseres og omdannes sammen med vanndamp til hydrogen som benyttes som drivstoff til kraftproduksjon.
Gunstig kostnadsnivå
– Kina kommer til å stå for en stor del av veksten i verdens energiforsyning framover. Samtidig er landets lave kostnadsnivå en stor fordel med tanke på realisering av anlegg for CO2-håndtering. Her hjemme vil testanlegget på Mongstad (TCM) koste rundt 6,5 milliarder kroner, inklusive merverdiavgift. Det tilsvarer et Lillehammer-OL. I Kina kan du bygge 50 testanlegg med TCM-størrelse for dette beløpet, sier SINTEFs Jens Hetland.
Av Svein Tønseth
