SINTEFs oljeverneksperter er nå i gang med å gjøre ulike laboratorieeksperimenter med ulykkesoljen – på oppdrag for brønneieren BP.
”Tidsvinduet” for dispergeringsmidler
Under kontrollerte laboratoriebetingelser gjenskaper SINTEF prosessene som pågikk i og rundt den oljen som kom opp til havoverflaten,
og de endringene som fant sted i denne oljen.
I lab’en gjøres dette under miljøforhold tilsvarende de som rådde i Mexico-gulfen.
– Vi skal bidra til å avdekke hvor effektiv bruken av dispergeringsmidler var, og hvor lenge oljen fra ulykkesbrønnen både lot seg antenne og dispergere, det vil si bli finfordelt i små dråper. Svaret på disse spørsmålene blir avgjørende når andre fagfolk i neste omgang skal anslå hvor mye av oljesølet som ble igjen i havet og hvor mye som nådde strendene i USA, sier SINTEFs Per Daling.
Input til datamodeller
Data fra forsøkene skal legges inn i matematiske modeller ved fagmiljøer flere steder i verden, deriblant hos SINTEFs egne modelleringseksperter.
– Det er regnemaskinmodellene som til sjuende og sist anslår hvor de ulike delene av oljesølet tok veien – og i hvilke mengder. Men gode laboratoriedata må til for at slike beregninger skal være pålitelige, forklarer Daling, som er seniorforsker ved SINTEF Materialer og kjemi.
Viktig ”kakestykke”
Ser man for seg det samlede oljeutslippet i Gulfen som en bløtkake, kan det deles i kakestykker alt etter hva som skjedde med oljen.
– Hvor mye av den fordampet? Hvor mye ble dispergert og finfordelt som små dråper av naturens krefter og ved bruk av kjemiske dispergeringsmidler? Og hvor mye ble igjen som emulsjoner på overflata – det vil si seig masse bestående av vann som er skviset inn i oljen? Eksperimentene våre vil bidra til å klarlegge hvor stort dispergerings-kakestykket ble til slutt. Og dette blir i sin tur avgjørende for størrelsen også på de andre kakestykkene, sier Daling.
Av Svein Tønseth
:
Les også: Klimarom og ekstreme solariumlamper – slik gjøres forsøkene
