I bygninger med lavenergi- og passivhusstandard, her representert ved Norwegian Wood-prosjektet Egenes Park i Stavanger, er det viktig å unngå oppfukting og sørge for god tørking i byggefasen før konstruksjonene lukkes. Foto: SINTEF Byggforsk.
Rapporten Høyisolerte konstruksjoner og fukt fra SINTEF Byggforsk har kartlagt risikoen for økt omfang av fuktskader ved økte isolasjonstykkelser. Konklusjonen for de fleste konstruksjonene er at risikoen for fuktskader og muggvekst øker noe, men at dette i de fleste tilfeller lett kan motvirkes ved riktige material- og konstruksjonsvalg, samt riktig utførelse.
Normalt ikke behov for tiltak
Det er en bekymring i byggenæringen for at faren for fuktskader i klimaskallet øker i takt med de stadig strengere kravene til isolasjon i yttervegger, gulv og tak. Rent teoretisk vet man at fuktnivået i ytre deler av konstruksjonen øker med isolasjonstykkelsen. Hva dette betyr i praksis, og om det i det hele tatt er verdt å ta hensyn til denne effekten, har imidlertid til en viss grad vært uavklart.
SINTEF Byggforsk konkluderer med at det normalt ikke er behov for spesielle tiltak for bindingsverksvegger for å motvirke effekten av kaldere ytre deler av konstruksjonen og økt relativ luftfuktighet som følge av økte isolasjonstykkelser. Dette gjelder også for luftede tak og kalde loft. Forutsetningen er at normale anbefalinger for konstruksjonsoppbygging er fulgt, for eksempel når det gjelder krav til vindsperrens og dampsperrens dampmotstand, samt at konstruksjonene har god lufttetthet.
Dersom disse anbefalingene derimot ikke er fulgt, kan det være aktuelt med spesielle tiltak. Å benytte et vindsperresjikt med så liten dampmotstand som mulig er trolig det mest effektive tiltaket.
- Resultatene viser at risikoen for fuktskader på grunn av økt isolasjonstykkelse er mye mindre enn hva mange tidligere har trodd, sier seniorforsker Stig Geving ved SINTEF Byggforsk.
Enkelte konstruksjoner som for eksempel kryperom og innvendig isolerte betongvegger er imidlertid i utgangspunktet ugunstige og skadeutsatte. En økning i isolasjonstykkelsen fører til at de blir enda mer ugunstige og derfor i utgangspunktet ikke bør brukes.
Anbefaler værbeskyttet bygging
SINTEF Byggforsk konkluderer videre med at den negative effekten av lengre uttørkingstid av byggfukt (og tilfeldige lekkasjer) er større enn effekten av kaldere ytre deler. Både beregninger og laboratoriemålinger viste at det tar lengre tid å tørke ut høye nivåer av byggfukt og eventuelle tilfeldige lekkasjer når isolasjonstykkelsen øker, og det ble registrert opptil en fordobling av uttørkingstiden ned til fuktnivåer hvor det ikke er risiko for muggvekst.
Ifølge SINTEF Byggforsk medfører dette at man må gjøre tiltak for å unngå negative konsekvenser, noe som tilsier at det må fokuseres sterkere på å unngå oppfukting under bygging. Slike tiltak er værbeskyttet bygging (teltsystemer, tildekkinger etc.), fuktmålinger og god uttørking før lukking av konstruksjoner.
- I visse tilfeller og for visse konstruksjoner medfører økt isolasjonstykkelse en økning i fuktskaderisikoen som må tas hensyn til. Stort sett er det imidlertid lett å gjennomføre tiltak for å redusere denne risikoen. Tiltak for å redusere byggfukten er et eksempel på dette, sier Stig Geving.
Dette arbeidet er gjennomført innenfor forsknings- og utviklingsprogrammet Climate Adapted Buildings (CAB) 2007 - 2009.
Rapporten kan lastes ned gratis på sintefbok.no.
