Til hovedinnhold
Norsk English

Første steg mot grønn diesel

25 millioner forskningskroner skal gjøre Norges grønne dieselselskap Xynergo til eksperter på gassifisering av trevirke – nøkkelteknologi når trær skal forvandles til andre generasjon biodiesel.

Fra FLIS til DIESEL 

Med forskningshjelp fra Lars Sørum og teamet
hans ved SINTEF og
NTNU skal Xynergo,
anført av teknisk direktør
Gjermund Røkke, lage syntetisk diesel av 
oppmalt  trevirke.

Dette blir grønt drivstoff
som du kan fylle på en
vanlig dieselbil uten innblanding av fossilt
basert dieselolje.


Foto: Svein Tønseth






















Gassifiseringsprosjektet ledes av SINTEF
, skal pågå i fire år og starter opp i disse dager.


– Et viktig steg på veien for oss, sier teknisk direktør Gjermund Røkke i Xynergo.

Trevirke blir gass - som så gjøres flytende 
Gassifisering er det første hovedtrinnet i prosesser som omgjør trevirke til syntetisk diesel. I reaktorer omformes tremassen til en gass som er rik på energi (syntesegass). Med kjent teknologi (Fischer-Tropsch-prosessen) gjøres gassen flytende i det neste prosesstrinnet.

Gassifisering er selve kjerneteknologien ved framstilling av andre generasjon biodiesel, og dette er teknologi som i storskala fortsatt ikke er kommersielt tilgjengelig, forklarer Xynergos tekniske direktør. 

Kan bli tilnærmet CO2-nøytralt
Xynergo er etablert av Norske Skog og fire skogeierforeninger. Det to år gamle selskapet ønsker å realisere produksjon av andre generasjon biodiesel i Norge – syntetisk diesel basert på trevirke.

Slikt drivstoff kan bli nærmest CO2-nøytralt, avhengig av prosessløsninger og rammebetingelser. Råstoffet kommer fra skogen, og vil derfor ikke være i konkurranse eller konflikt med matproduksjon.

– Dessuten vil det ferdige produktet ha en langt bedre kvalitet enn såkalt første generasjon biodiesel som stort sett lages av planteoljer. Og produksjon av planteoljer kan i noen tilfeller være i konkurranse med matproduksjon, sier Gjermund Røkke.

Fra trær til drivstoff

I fabrikker som skal forvandle trevirke til flytende drivstoff, kan lignocellulose – hovedbestanddelen i trær – omdannes enten til etanol/alkohol eller til diesel og beslektede produkter.

Veien til disse to familiene av biodrivstoff går via helt ulike prosessruter.


Etanol/ alkoholer produseres som hovedregel ved hjelp av mikroorganismer i en biokjemisk prosess (fermentering).

Diesel (hydrokarboner) blir til i en termokjemisk prosess. Der spaltes de organiske stoffene i biomassen som følge av en kraftig oppvarming. Xynergo tar sikte på å lage sitt drivstoff ved hjelp av den termokjemiske prosessen, også kalt BtL (Biomass to Liquids).

Offentlig-privat spleiselag
Gassifiseringsprosjektet er et offentlig-privat spleiselag der Norges forskningsråd bidrar med 80 prosent av midlene, og industrideltakerne de resterende 20 prosentene.


SINTEF Energi har prosjektledelsen. På forskningssida er også NTNU med.

Industrideltakere ved siden av Xynergo er så langt Norske Skog og den finske utstyrsleverandøren Metso.
 
Bygger opp kompetanse
Spleiselaget er et av Forskningsrådets ”Kompetanseprosjekter med brukermedverkning (KMB)”. Et meget dekkende navn – for kompetanse er nettopp hva Xynergo er å ute etter å bygge opp gjennom prosjektet, forklarer selskapets tekniske direktør..

– Vi deltar for å få kompetanse som vi blant annet kan bruke til å gjøre gode teknologivalg. I tillegg vil prosjektet bidra til utdanning gjennom å tilby assistanse til minst to diplomarbeider pr år, sommerprogram for studenter samt en doktorgrad. Skal vi lage biodiesel, trenger vi fagkunnskap, og i Norge har det vært begrenset utdanning innen dette feltet til nå, sier Gjermund Røkke.

To konkurrerende teknologier
Prosjektleder og sjefsforsker Lars Sørum ved SINTEF Energi forklarer at det finnes to ulike hovedtyper teknologi for gassifisering av trevirke.

– De to teknologiene skiller seg fra hverandre når det gjelder kompleksitet og hvilke krav som stilles til forbehandling av trevirket. Gjennom prosjektet skal vi gjøre tekno-økonomiske studier av begge løsningene. I laboratoriet skal vi bygge opp testutstyr for å optimalisere gassifiseringen og studere hvilke råstofftyper som er best egnet, sier Sørum.

SINTEF bruker 15 millioner kroner av egne midler til å bygge opp nye laboratorier på bioenergifeltet. Denne investeringen kommer gassifiseringsprosjektet til gode.

Integrering med andre anlegg 
I prosjektet skal deltakerne også se på hvordan en biodieselfabrikk kan integreres med andre industri- eller energianlegg.

– Gassifiseringen og andre deler av prosessen avgir varme. For lønnsomheten til et fullskalanlegg er det derfor viktig at vi kan få til god integrasjon med en varmeforbruker. Dette kan for eksempel være en treforedlingsfabrikk eller et fjernvarmeanlegg, sier teknisk direktør Gjermund Røkke i Xynergo.

Xynergo AS

Etablert i 2008.

Skal realisere produksjon av syntetisk diesel basert på trevirke i Norge.

Eies av Norske Skog, Viken Skog, Allskog, Mjøsen Skog og Statskog.

Har åtte ansatte.

Holder til ved Norske Skog Follum på Ringerike
Anvendelig produkt
Røkke opplyser at Xynergo har valgt å satse på biodiesel framfor bioetanol med tanke på den voksende andelen dieselmotorer i bilparken, og fordi andre generasjon biodiesel er det biodrivstoffet som med klar margin har videst anvendelsesområde.


I tillegg til å brukes i personbiler kan produktet brukes til lastebiler, traktorer, anleggsmaskiner og skip. Ut av den samme prosessruta kan man også få jetfuel. 

Prototypanlegg først?
Xynergo har tidligere bekjentgjort at selskapets første mål er å bygge et prototypanlegg for biodieselproduksjon ved Norske Skog Follum på Ringerike. Men i dag er det uvisst om selskapet vil trenge å gjøre dette.

– Hvorvidt vi vil bygge et slikt prototypanlegg, avhenger av graden av ny teknologi som vil bli brukt i forhold til hva som har vært testet ut av teknologiutviklere internasjonalt, sier Røkke.

– Når har Xynergo sitt første fullskala produksjonsanlegg klart til bruk?

– Målet er at et fullskalaanlegg skal være i drift innen utgangen av dette tiåret. Da snakker vi om en fabrikk som blir stor nok til å dekke mer enn ti prosent av dagens årlige norske dieselforbruk til veitransport, sier teknisk direktør Gjermund Røkke.