Erik Lindeberg har lang erfaring fra studier av hva som skjer når CO2 lagres i geologiske lag under havbunnen på sokkelen. Foto: Thor Nielsen |
Til motmæle
I 20 år har Lindeberg vært involvert i studier som norske myndigheter og EU-kommisjonen har igangsatt for å finne fram til trygge lagringsplasser for CO2.
Han tar nå til motmæle mot professor Peter N. Haugan ved Universitetet i Bergen.
I Bergens Tidende 18. januar advarer professoren ved UiB ”mot det han oppfatter som overdrevne forventninger til fangst og lagring av CO2” – blant annet ved å vise til lekkasjefaren.
– Forsvarlig å starte allerede nå
Sjefsforsker Erik Lindeberg minner om at alle lagringsprosjekter for CO2 vil ha kunnskap fra hundre års olje- og gassutvinning å dra veksler på.
– Det vi gjør når vi lagrer CO2 i undergrunnen, er å etterlikne noe naturen viser er mulig. Vi ser jo at olje og gass kan ligge lagret under tette takbergarter i millioner av år.
Ut fra studiene som er gjort så langt, konkluderer SINTEF-forskeren med at flere områder på norsk sokkel alt nå kan tas i bruk for lagring når behovene melder seg. Konkret sikter han til Frigg-feltet, Utsira-formasjonen og Johansen-formasjonen.
Frigg, Utsira og Johansen
Om de tre nevnte formasjonene, sier Lindeberg dette:
- Frigg er et tømt gassfelt som har vist sin evne til å lagre gass.
- Utsiraformasjonen, hvor StatoilHydro allerede lagrer CO2 fra Sleipner-feltet, er en av de mest utforskede strukturene på sokkelen.
- Johansen-formasjonen, en dyp struktur under Trollfeltet, er svært sikker grunnet de mange lagene med takbergarter som CO2en må trenge gjennom for å unnslippe. Skulle det likevel lekke ut CO2, vil den til slutt havne i Trollfeltet som da sannsynligvis er tømt for gass, og dermed vil den aldri kunne føre til klimaforandringer.
Jakten på slike lagringssteder for CO2, likner letingen etter olje- og gassreservoar. Tanken er å lagre klimagassen CO2 i steinens porer – på samme måte som porene til nå har vært lagerplass for olje, gass eller vann. Lekkasjefaren står og faller med hvor tett steinen i takbergarten er. StatoilHydros Sleipnerprosjekt er det første i verden der CO2 lagres i en geologisk formasjon.
Overvåking og mottiltak
Slik kan CO2 lagres
i geologiske lag
Forskere i en rekke land har i en årrekke studert mulighetene for å bruke berggrunnen på land og under havbunnen til lagring av CO2 fra store stasjonære utslippskilder.
I begge tilfeller går søket ut på å finne områder med porøse bergarter (sandstein) som er dekket av såkalte takbergarter – dvs. tette bergarter.
Seinere har det norske oljeselskapet startet tilsvarende lagringsprosjekter for CO2 som følger med naturgassen opp fra reservoaret på Snøhvit-feltet og i In Salah i Nord-Afrika.
SINTEF-forskeren understreker like fullt at det aldri vil være nok bare å kartlegge de aktuelle geologiske formasjonene før man starter injeksjon av CO2.
– Det er helt nødvendig også å overvåke hvordan CO2en beveger seg i undergrunnen. Dersom en observerer avvik som kan føre til framtidig lekkasje, finnes det en hel rekke mottiltak som vil hindre at en langsom lekkasje inn i takbergarten ender med CO2-utslipp til atmosfæren.
Blow-out-hjelp fra oljeindustrien
– Hva gjør man hvis det blir en plutselig og dramatisk utblåsning av CO2 fra reservoaret, noe professor Haugan viser til at det kan bli?
– Utblåsninger vil eventuelt oppstå i brønner hvor en har mistet kontrollen. Da snakker vi om brønner som enten har blitt boret i forbindelse med CO2-lagringen eller gamle olje- og gassbrønner.
– Skulle dette skje, vil det være hjelp å hente i oljeindustrien, som har lang erfaring om hvordan slike uhell skal bringes under kontroll.
Selvslukkende i viss grad
– Risikerer vi ikke at store mengder CO2 vil strømme ut til atmosfæren før en brønndreper er kommet til stedet?
– Nei vi gjør ikke det, fordi en CO2-brønn vil i en viss grad være selvslukkende. Når trykket synker raskt opp gjennom brønnen, kjøles CO2en så kraftig at det dannes tørris som blokkerer brønnen.
– Denne tørrisproppen vil etter hvert smelte og skytes ut av trykket under den, før en ny ispropp dannes. Denne oppførselen er observert i CO2-brønner i Texas.
– Spesielle metoder må brukes for å stabilisere en løpsk brønn, men dette er likevel ikke noen stor utfordring i dag.
Deltar i Mongstad- og Kårstø-utredninger
Erik Lindeberg er med på å utrede lagring av CO2 fra gasskraftverkene på Mongstad og Kårstø. Han opplyser at Utsira-formasjonen og Johansen-formasjonen er de mest aktuelle lagringsstedene for klimagassen fra disse utslippskildene.
Tidlig påvisning avgjørende
følge SINTEF-forskeren må avvik i CO2`ens bevegelser nede i dypet oppdages raskt for at mottiltak mot lekkasjer skal være effektive.
Sjøl har Lindeberg blant annet studert StatoilHydros pionerprosjekt der CO2 som følger med naturgassen opp fra Sleipner-feltet, lagres i Utsira-formasjonen.
– Hvis en CO2-boble på bare 0,03 prosent av den CO2 mengden som hittil er injisert, skulle komme inn i takbergarten, viser resultatene fra våre beregninger at bobla vil ses ved de regelmessige seismiske undersøkelsene som gjøres på Utsira. Beregningene viser også at dette er påvisning tidlig nok til at mottiltakene vil være effektive.
– Forsvarlig å starte opp
SINTEF-forskeren legger ikke skjul på at det må forskes mer på måle- og overvåkingsmetoder, før CO2-lagring kan startes opp i en hvilken som helst geologisk formasjon som ser egnet ut. Det vil nemlig være ulike utfordringer når det gjelder overvåking fra sted til sted, påpeker han.
Men han er klokkeklar på at dette ikke gir noen grunn til å utsette oppstart av CO2-lagring på norsk sokkel etter hvert som CO2-kilder i Norge og Europa gjøres klar for CO2-fangst .
– Både Frigg-feltet, Utsira-formasjonen og Johansen-formasjonen er såpass sikre, at det vil være forsvarlig å sette i gang lagring der med den kunnskapen og overvåkningsteknologien vi har i dag, Men også på disse feltene må en ha robuste reserveløsninger dersom en oppdager uforutsette endringer i CO2’ens oppførsel. Og slike løsninger er tilgjengelig allerede i dag, sier sjefsforsker Erik Lindeberg.
Av Svein Tønseth |
Les mer:
Her ligger de aktuelle lagringsstedene for tidlig lagring av CO2
Her er mottiltakene mot eventuelle lekkasjer