Til hovedinnhold
Norsk English

Ni av ti innvandrere fikk jobb gjennom pionerprosjekt

Forskere anbefaler integreringsetatene å lære av Verdal: Industrikommunen i Nord-Trøndelag har fått et stort antall arbeidsløse innvandrere i jobb ved å tenke nytt på inkluderingsområdet.
Anjie fikk jobb - les mer
Innvandrere sysselsettes raskt når arbeidslivets tenkemåte får gjennomsyre myndighetenes inkluderingstiltak på jobbmarkedet, konkluderer SINTEF etter å ha fulgt et treårig prosjekt (2006-09) i den nordtrønderske kommunen.

Kun tre av de 42 arbeidsledige innvandrerne som har vært med i prosjektet, er arbeidsløse i dag.

Tester ut supplerende opplegg

Høsten 2005 blomstret industrien i Verdal. Men mange innvandrere forble arbeidsledige, selv om industribedriftene manglet arbeidskraft.

Dette var bakgrunnen for at ”Verdalsprosjektet – krafttak for inkludering” startet i 2006.

Resultatoppnåelsen gjør prosjektet unikt, ifølge prosjektleder Toril Sundal Leirset i Verdal kommune.

Med SINTEF som rådgiver og staten i ryggen, gikk bedrifter og offentlige virksomheter på industristedet nye veier sammen med Verdal kommune for å hjelpe arbeidsledige innvandrere med å få jobb.

Resultater langt over myndighetenes måltall

Partene har prøvd ut supplerende tiltak til de introduksjons- og kvalifiseringsordningene som myndighetene tilbyr innvandrere i mange kommuner.

Felles for de nye tiltakene (se faktarute) er at de tidlig bringer innvandrere og bedrifter sammen, at de synliggjør bedriftenes tenkning rundt kvalifikasjoner, arbeidsutførelse, kvalitet, sikkerhet, ledelse og samarbeid, og at bedrifter og skoleverk deretter i fellesskap jobber for å kvalifisere jobbsøkerne.

– Vi har oppnådd resultater som ligger langt over myndighetenes måltall på området, og dette gjør prosjektet unikt i nasjonal målestokk, sier prosjektleder Toril Sundal Leirset i Verdal kommune.

25 innvandrere har fått jobb

* 25 av 29 arbeidsledige innvandrere som ble med to første årene, har i dag arbeid som følge av  prosjektet. 22 av disse går i faste stillinger. Tre er i arbeid med noe virkemiddelbruk fra NAV.


* De 13 deltakerne som kom inn det tredje året, havnet midt oppe i finanskrisa. De er i gang med skreddersydd fagopplæring innenfor helsefag og landbruk, i nært samarbeid med mulige framtidige arbeidsgivere.

- Selv kommuner som har kommet langt med integrering, kan trolig lære av Verdalsprosjektet, sier seniorforsker Tove Håpnes ved SINTEF Teknologi og samfunn.

Suksessprosenter på 86 og 93

Ved siden av å være rådgivere, har samfunnsforskere fra SINTEF intervjuet og fulgt alle parter i prosjektet underveis. De karakteriser resultatene som løfterike.

– Ser vi på de to første årene alene, har 86 prosent av deltakerne fått jobb. Av de som har vært med  treårsperioden sett under ett, er 93 prosent i arbeid eller kommet inn i utdanningsløp. Dette ser vi som en meget god resultatoppnåelse, sier seniorforsker Tove Håpnes ved SINTEF Teknologi og samfunn..

– Prosjektet har revet ned tidligere vanntette skott mellom arbeidslivet og det offentlige kvalifiseringssystemet for innvandrere. Selv kommuner som har kommet langt med integrering, kan trolig lære av Verdalsprosjektet, sier Håpnes

– Bedrifter tar samfunnsansvar

Verdal kommune og Aker Verdal AS startet opp prosjektet våren 2006, med pengestøtte fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet, NHO og bransjeorganisasjonen Norsk Industri.

16 lokale virksomheter har vært med på arbeidsgiversida. De representerer industri og handel, samt helse, omsorg, skoler og barnehager innenfor offentlig sektor.

– Mange tror bedrifter og andre virksomheter ikke har tid og råd til integreringsarbeid. Men i Verdal ser vi at de tar samfunnsansvar. Prosessene de har testet krever noe tidsbruk, men bedriftene sier de ser dette som gode investeringer i framtidig arbeidskraft, sier seniorforsker Tove Håpnes.

– Øker ikke det offentliges utgifter

Prosjektet har hatt fem millioner kroner å rutte med. Håpnes, som leder forskningen i prosjektet, understreker at finansieringen har vært knyttet til kostnader forbundet med utprøvingsaspektet.

–  Praksisendringene vi anbefaler ut fra resultatene, øker ikke det offentliges utgifter, sier Håpnes.

Av Svein Tønseth