Petter Nekså (48), seniorforsker ved SINTEF Energiforskning, leder prosjektet som har fått kollega Einar Brendengs oppfinnelse til å materialisere seg i et industrielt minianlegg for LNG-produksjon.
Så langt er en første maritim utgave av LNG-anlegget bygget. Den skal brukes om bord i en gasstanker som nå er under bygging i regi av Oslo-rederiet I.M. Skaugen.
Landjorda neste
Parallelt har SINTEF jobbet for å realisere de små LNG-anleggene også på landjorda. Forskningskonsernet i Trondheim har gitt et engelsk selskap rettighetene til å industrialisere Brendengs oppfinnelse i landbaserte anlegg.
Nekså legger ikke skjul på at han brenner også for anvendelsene på land.
|
|
Metanutslipp fra søppelfyllinger er en av gasskildene som kan bli aktuelle for småskala LNG-anleggene fra SINTEF/NTNU, ifølge seniorforsker Petter Nekså ved SINTEF Energiforskning. Foto: SINTEF Media / Geir Mogen |
Velegnet for søppelfyllinger
– Hva er poenget med å kjøle ned gass, Petter Nekså?
– Ta gassen fra Snøhvitfeltet. Den ligger så avsides at gassrør blir for dyre. Når naturgass kjøles, blir den flytende. På Melkøya ligger verdens mest effektive anlegg for flytendegjøring av naturgass. Herfra fraktes den videre i skip.
– Snøhvit-anlegget bygger på teknologi fra NTNU og SINTEF. Nå har vi utviklet små, flyttbare anlegg, som gjør at for eksempel metanutslipp fra søppelfyllinger kan fraktes flytende til markedet i tankbil.
Tar mindre plass
– Noen busser går allerede på metan fra søppel. Hva er det nye med deres løsning?
– Andre steder komprimerer man gassen før den fylles for eksempel på busser. Nedkjølt, flytende gass tar bare halvparten av plassen som komprimert gass trenger. Med LNG kan gassbusser derfor kjøre mye lenger mellom hver fylling.
– Det er også enklere å frakte større mengder gass i flytende enn i komprimert form. Og flyttes søppelfyllinga, kan våre mobile LNG-anlegg flyttes etter.
Midt-Østen og Kina
– Er søppelgass den eneste gasskilden småanleggene kan utnytte?
– Langt i fra. På TV kan du se oljefelt i Midt-Østen som også inneholder litt gass. I fravær av gassrørledninger, blir gassen brent av i fakler. Nå sløses den bort. I stedet kan våre anlegg utnytte gassen.
– Flytt blikket til Kina, og du finner mange små gassfelt som ikke er bygget ut, fordi de ligger så langt fra folk at det er uaktuelt å legge rør dit. Med våre anlegg kan vi forsyne et energihungrig folk med denne gassen.
– Vi kan også utnytte metanutslipp fra kullgruver. Slik kan vi fjerne gassutslipp som har mye høyere drivhuseffekt per molekyl enn CO2.
Av Svein Tønseth
