Til hovedinnhold
Norsk English

Ny viten om vannrørs pensjonsalder

Mannskaper i Florida graver nå – bokstavelig talt – fram nye kunnskaper om aldringsskader på vannledninger. 250 rørprøver skal opp av bakken, utvalgt etter analyser SINTEF har gjort.

Disse tre har vært med på å utvikle planleggingsverktøy som brukes til forvaltning og rehabilitering av vannledningsnett – på begge sider av Atlanteren, nå i Florida. Fra venstre: Ingrid Selseth, Sveinung Sægrov og Leif Sigurd Hafskjold. Foto: Geir Otto Johansen

I forstedene til millionbyen Tampa i USAs sydøstre hjørne, er gravemaskiner i gang med et uvanlig arbeid. De skal blottlegge korte strekk av 250 ulike vannledninger og trykksatte avløpsrør.

Det hele i vitenskapens tjeneste.

Ifølge SINTEF-forskerne som er involvert i prosjektet, vil den nye kunnskapen om vannrørs aldring gjøre det enklere å regne ut det optimale tidspunktet for fornying av ulike vannforsyningsnett.

Dett er en type beregninger som SINTEF Byggforsk nå hjelper kommuner både i Norge og USA med å utføre.

Norsk-amerikansk samarbeid
Fra hver av de 250 utvalgte tilførsels- og avløpsledningene blir det saget ut rørprøver som sendes til laboratorier for nærmere målinger.

De første rørbitene er allerede skipet til et spesiallaboratorium i Australia.

Men de som indirekte er årsak til den utradisjonelle gravevirksomheten, sitter på våre breddegrader. Nærmere bestemt i et kontorbygg bak Lerkendal Stadion i Trondheim.

Nær unike tester
Leif Sigurd Hafskjold er vann- og avløpsforsker ved SINTEF Byggforsk – og synes aktiviteten i undergrunnen utenfor Tampa er spennende.

– Det har knapt nok skjedd noe sted at så mange rørprøver hentes opp under ett. Rørene er av ulik alder, og prøvesvarene vil dermed si mye om når aldringsskader begynner å tære opp vannrør, forklarer Hafskjold.

Nytt planleggingsverktøy
Den utradisjonelle graveaktiviteten er knyttet til et prosjekt der SINTEF Byggforsk utfører analyser av vannforsyningsnettet for Tampas omlandskommune Hillsborough – med hjelpemidler som SINTEF selv har vært med på å utvikle.

I prosjektet bruker avdelingen Vann og miljø ved SINTEF Byggforsk et sinnrikt databasert planleggingsverktøy for fornying av vannforsyningsnett: Beregningsprogrammer som skal sikre at de riktige ledningene skiftes til riktig tid – ikke for tidlig, men før de springer lekk.

Også avløpsvann
Analysene omfatter også en mindre del av avløpsnettet i Hillsborough, nærmere bestemt i et geografisk område der avløpsvann pumpes gjennom nettet og rørene derfor er trykksatt.

I prosjektet inngår også ledninger for frakt av renset avløpsvann som brukes til vanning av golfbaner.

Etterspurte data
– Underlagsdataene fra Hillsborough var relativt grove, forklarer Hafskjold.

– Amerikanerne graver opp de 250 rørprøvene for at vi skal få sjansen til å raffinere analysene for denne kommunen. Rørene velges ut fra våre analyser, for at vi skal få mest mulig kunnskap om nettet i Hillsborough.

– Men går det som vi håper, vil vi kunne publisere den nye kunnskapen om optimalt tidspunkt for fornying av ulike vannforsyningsnett, slik at også andre kan ha nytte av resultatene.

Allerede levert til Las Vegas
”Varen” som har gjort forskergruppa fra Trondheim attraktive ”over there”, er analyseverktøyet CARE-W (Computer Aided REhabilitation of Water networks).

Dette er programvare som SINTEF Byggforsk og NTNU har vært med på å utvikle i EU-regi.

SINTEF har allerede levert programpakken til spillehovedstaden Las Vegas i Nevada og lært myndighetene i ørkenbyen å bruke den.

Sparer penger og vann
– Verktøyet kan spare kommuner og andre netteiere for store, unødvendige utgifter og i tillegg hindre sløsing med vann som er en knapp ressurs mange steder i verden, forklarer Hafskjold.

Av Svein Tønseth