Til hovedinnhold
Norsk English

SINTEF: – Undervannsløsning går på Goliat-feltet

En rendyrket havbunnsutbygging på Goliat-feltet utenfor Finnmark er ikke bare teknologisk mulig. Settes nasjonale og miljømessige aspekter fremst, er en undervannsløsning et godt alternativ til overflateinstallasjoner, ifølge SINTEF.

Konklusjonen framkommer i en betenkning SINTEF Petroleumsforskning har gjort for Landsdelsutvalget for Nord-Norge og Nord-Trøndelag.

Vil ha debatt
Goliat er det første funnet i Barentshavet med overveiende olje, og SINTEF-rapporten omhandler mulige ilandføringsløsninger. En havbunnsløsning innebærer transport av oljen i rør inn til et prosessanlegg på Finnmarkskysten.

– Bedriftsøkonomiske hensyn taler trolig for å ha prosessanlegget på en offshore-installasjon. Like fullt synes vi det blir galt å legge havbunnsalternativet i skuffen uten debatt, sier prosjektleder Jon Harald Kaspersen ved SINTEF Petroleumsforskning.

Blir kostbart
SINTEF konkluderer med at en undervannsløsning på Goliat teknisk sett er fullt mulig, men påpeker samtidig at dette trolig er det dyreste alternativet.

SINTEF stikker heller ikke under en stol at overflateinstallasjoner vil være strategisk viktig for operatørselskapet ENI. En rigg eller plattform på feltet vil nemlig også bli en port til ilandføring eller eksport for andre småfunn i nærheten av Goliat.

– Men vurderes utbyggingsløsningen ut fra hva som vil tjene videreutviklingen av norsk industri og hva som er best for miljøet, kan argumenter for en undervannsløsning likevel rettferdiggjøres, sier Kaspersen.

Nasjonale interesser
SINTEF viser til at norsk teknologi innenfor havbunnsløsninger (subsea-anlegg) er verdenskjent, og at det er strategisk viktig for norsk industri å opprettholde denne posisjonen.

Rapporten påpeker også at videreutvikling av undervannsteknologi er nødvendig med tanke på framtidig utbygging i Nordområdene, og at Goliat i dette perspektivet kunne vært et interessant prøveprosjekt.

Ny teknologi på beddingen
I betenkningen nevner SINTEF Petroleumsforskning at instituttet selv sitter med ny og kostnadsbesparende teknologi på området, men at denne ennå ikke er utprøvd i stor skala.

– Denne referansen vil kanskje få noen til å tro at vi er ute etter å mæle vår egen kake i denne saken, men det er ikke tilfelle. En havbunnsløsning på Goliat kan baseres på kjent teknologi. Som forskningsredskap for samfunnet synes vi like fullt det er viktig å gjøre oppmerksom på at vårt eget såkalte ”Cold Flow”-konsept kan gjøre en slik løsning mer fordelaktig økonomisk og driftsmessig, sier Kaspersen.

”Cold Flow” er et nytt svar på utfordringen knyttet til dannelsen av voks og hydrater (islikniknende krystaller) i rør på havbunnen. Ved en tradisjonell havbunnsutbygging vil ilandføringsrør fra Goliat ifølge SINTEFs betenkning trenge fordyrende elektriske oppvarmingssystemer eller kjemikalietilførsel. Dette for å hindre at voks og hydrater skal gi tilstopping med påfølgende produksjonsstans.

Ifølge betenkningen gir ”Cold Flow” muligheter for å løse problemet billigere og mer miljøvennlig.

Billigere kur mot tilstopping
Prinsippet i ”Cold Flow” er at brønnstrømmen bråkjøles. Hydratpartikler får tørrsnø-konsistens og fraktes med rørstrømmen uten å klebe til hverandre eller rørveggen.

”Teknologien er nå under utvikling, og samme prinsipp har vist seg å være effektivt mot veggavsetning av voks”, heter det i betenkningen.      

Miljøgevinster
Miljømessig vil en havbunnsløsning på Goliat-feltet ifølge SINTEF-dokumentet ”være svært fordelaktig i forhold til en overflateinstallasjon”.

SINTEF viser blant annet til at en undervannsløsning vil føre til at prosessering og behandling blir liggende på land, hvor eventuelle problemer med lekkasjer og uhell er mye lettere å håndtere og begrense – med betydelig mindre konsekvenser for omkringliggende miljø.

”Det kan derfor hevdes at en minimums prosesseringsløsning på havbunnen, med ilandføring, vil kunne være den samfunnsøkonomisk tryggeste løsningen”, heter det i betenkningen.

Regional utvikling
Et prosessanlegg på land vil gi nye permanente arbeidsplasser i Finnmark, men SINTEF påpeker at det blir færre sysselsatte enn på Snøhvit-anlegget.

Tekst: Svein Tønseth