|
Euro-kinesisk forbrødring til beste for klimaet. Denne kvartetten står sentralt i Coach-prosjektet. Fra venstre: Li Gao fra Kinas administrasjonssenter for Agenda 21, Pierre Dechamps fra EU-kommisjonen, Francois Kalaydjian fra Institut Français du Pétrole (IFP) og Jens Hetland, seniorforsker, SINTEF Energiforskning. Foto: SINTEF |
Fortsetter utbyggingen i samme takt, uten CO2-håndtering, vil CO2-konsentrasjonen i atmosfæren bokstavelig talt gå rett til himmels.
Samtidig er det på det rene at kinesernes lave kostnadsnivå gjør det langt billigere å realisere fossilfyrte kraftverk med CO2-håndtering i Kina enn i Europa.
Ikke akkurat blå himmel: Forurensing fra kullkraftverk og industri – hovedsakelig svovel- og nitrøse forbindelser (såkalt fotokjemisk smog) – lå som en kappe over Beijng hele uka da det europeisk-kinesiske prosjektet startet opp på førjulsvinteren i fjor. Foto: Jens Hetland, SINTEF.
Med dette som bakteppe foreslo SINTEF for et drøyt år siden et europeisk-kinesisk prosjekt som vil gjøre det enklere å forene interessene til kvotehungrige europeere og krafthungrige kinesere.
Kullbasert elektrisitet – med CO2-håndtering
Det treårige samarbeidsprosjektet Coach til tre millioner euro (drøyt 24 millioner kroner), som EU-kommisjonen og Kinas teknologi- og vitenskapsdepartement nå har gått sammen om, startet opp kort før jul i fjor. Prosjektet er viet kullbasert produksjon av elektrisitet og brennstoff – med CO2-håndtering, og er en tvilling av EU-prosjektet Dynamis, der SINTEF sitter i førersetet.
Dynamis utgjør starten på en utslippsreduserende offensiv som EU har startet på hjemmebane. Målet er et fullskala kull- eller naturgassbasert demo-anlegg for produksjon av både kraft og hydrogen med CO2-håndtering. Anlegget skal stå klart til drift i løpet av perioden 2012-2015
I Dynamis skal industrifolk og forskere vurdere hvor i Europa dette anlegget skal ligge, og hvilken teknologi som bør brukes. I Coach skal elleve europeiske og ni kinesiske industriselskap, universiteter og forskningsorganisasjoner gjøre liknende vurderinger – i Kina.
Letter jakt på investeringsobjekter
Coach-deltakerne skal blant annet kartlegge hvilke aldrende kinesiske kullkraftverk som vil bli erstattet med nye framover. De skal også vurdere hvilke av nybyggingsprosjektene som er mest aktuelle for CO2-håndtering – samt anbefale hva slags teknologi og metode som bør brukes for å ta hånd om CO2’en fra de enkelte anleggene.
– Resultatene vil gjøre det enklere for europeiske selskaper å sirkle inn utbyggingsprosjekter som er attraktive investeringsobjekter med tanke på kjøp av utslippskvoter i fremtiden, sier seniorforsker Jens Hetland ved SINTEF Energiforskning – leder for ett av seks delprosjekter som Coach består av.
Arena for posisjonering
SINTEF-forskeren forklarer at prosjektet vil gi europeisk industri gevinstmuligheter også utover kvotekjøp.
– Coach vil gi europeiske leverandører en sjanse til å posisjonere seg på et kommende kinesisk marked for teknologi til CO2-håndtering. I tillegg vil Coach gi europeere og kinesere muligheten til å utvikle ny CO2-teknologi i fellesskap for bruk også andre steder i verden, sier Hetland.
Kraft og hydrogen
For å gjøre seg uavhengig av sin høye oljeimport, er Kina opptatt av å utvikle den nasjonale energiforsyningen slik at landets svære kullforekomster kan gassifiseres. Det vil si at kullet omgjøres til hydrogenrik gass som både kan bli brensel i varmekraftverk og drivstoff til transportsektoren, i form av ren hydrogen og syntetisk bensin og diesel.
Ved CO2-håndtering i slike anlegg, fjernes CO2 før kraftproduksjonen, for deretter å bli deponert - fortrinnsvis i porøse bergarter i undergrunnen.
– I tillegg vil kineserne også bygge rendyrkede kullkraftverk, der CO2 vil kunne fjernes etter forbrenningen i kraftverket. I Coach skal vi blant annet kartlegge hvor i Kina det ene eller andre konseptet er mest aktuelt, sier Jens Hetland.
Det franske oljeinstituttet IFP i Paris er koordinator for Coach. SINTEFs andel av prosjektet utgjør 3,2 millioner kroner.
Av Svein Tønseth
