Til hovedinnhold
Norsk English

Mat som ”snakker”

Det høres ut som science fiction. Men nå går startskuddet for et norsk forskningsprosjekt som skal få matvarer til å fortelle hvor de befinner seg – og hvordan de har hatt det underveis til butikkhyllene.

Prosjektet  "Smart vareflyt" skal resultere i emballasje med radiobrikker som forteller leverandørene hvor i verdikjeden matvarene til enhver tid er.

I tillegg kan maten bli utstyrt med sensorer som forteller butikkpersonalet om den har hatt det for varmt eller vært utsatt for røff behandling på veien mellom produsenten og butikken. 

Trygt og effektivt
Norsk dagligvaresektor har gått sammen om prosjektet for å skape trygg og effektiv produksjon og distribusjon av matvarer.

Stjørdal-bedriften Norplasta AS har fått med seg åtte av de mest sentrale aktørene i dagligvarebransjen i prosjektet, som skal pågå i tre år. Det totale budsjettet er på 24 millioner kroner.

Unikt prosjekt
Prosjektet er unikt i Skandinavia og EU både på grunn av teknologien som skal legges til grunn og det omfattende bedriftsnettverket som er med på samarbeidet.

SINTEF, RFID Innovasjonssenter AS i Oslo og Stiftelsen Østfoldforskning skal utføre forskningsarbeidet for bedriftene som er med. Prosjektet støttes av Norges forskningsråd.

Maten gir beskjed
Prosjektdeltakerne skal utvikle løsninger og metoder som raskt og enkelt vil gi beskjed om innholdet i produkter, tilstanden til produktene og hvor de til enhver tid befinner seg i verdikjeden.

Produktene skal gi fra seg slik informasjon gjennom RFID teknologi (Radiofrekvens Identifikator). I tillegg skal nye logistikkløsninger og ny emballasje utvikles gjennom prosjektet.

Radiobrikker og sensorer
Målet er å utvikle ”intelligent emballasje” gjennom å ta i bruk RFID. Ved å feste en liten radiobrikke til matvaren skal det bli mulig å kontrollere veien fra råvare til ferdig produkt inklusive transport og lagring i butikk.

Ømfintlige matvarer kan utstyres med temperatursensorer, sensorer for trykk/bevegelse og tidsregister slik at mottaker kan sjekke om varene har ligget varmt eller blitt skadet.

- Denne typen løsninger vil gi økt matvaresikkerhet, fordi den raskt vil gi relevant og korrekt sporingsinformasjon. Samtidig vil det bli enklere å tilbakekalle produkter når det er nødvendig, forklarer prosjektleder Heidi Carin Dreyer, som er seniorforsker ved SINTEF Teknologi og samfunn og professor ved NTNUs institutt for produksjons- og kvalitetsteknikk. 

Samler alle ledd
Hele verdikjeden er representert i prosjektet inklusive produsentbedrifter, logistikkbedrifter, grossister og detaljister. Dette vil sette Norge på kartet når det gjelder bruk av RFID og EPC (Elektronisk Produkt Kode).

I prosjektet deltar et bedriftskonsortium som består av Norgesgruppen, ICA, Nortura (Prior/Gilde), Tine, Bama, Tollpost Globe, Peterson, NPL – Norsk Lastbærerpool og Norplasta.

Tryggere mat
Prosjektet vil legge grunnlag for en helt ny måte å produsere og distribuere matvarer på hvor det er forbruker og butikkens forbruksmønster som bestemmer hva og hvor mye som leveres.

Dette vil føre til tryggere mat gjennom eksakt informasjon om produktet, høyere matkvalitet, mer effektive matleveranser og bedre samarbeid mellom aktørene i norsk dagligvaresektor.

Økt konkurranseevne
Målet er å gi norsk dagligvaresektor og varehandel unike muligheter til å øke konkurranseevnen og styrke sin internasjonale posisjon gjennom å utvikle unike teknologiske løsninger og kompetanse, sikrere mat, raskere vareflyt, redusert ressursbruk og unik logistikk.

Av Svein Tønseth