Til hovedinnhold
Norsk English

Økologiske effekter fra oppdrettsanlegg på villfisk

SINTEF Fiskeri og havbruk, NINA, Fiskeriforskning og Universitetet i Alicante i Spania, går nå i gang med et prosjekt som vil undersøke eventuelle økologiske effekter som oppdrettsanlegg kan påføre villfisk.

Kan fôr fra oppdrettsanlegg gi uheldige virkninger på villfisken rundt? (Foto: Arturo Boyra)

Prosjektet er finansiert av Norges forskningsråd under ”Kysten og Havet”- programmet som går fra 2006-2007.

Oppdrettsanlegg er spredt vidt ut over norskekysten, og anleggene øker stadig både i størrelse og antall. Over tusen anlegg opererer og forbruker i dag 800 000 tonn med fiskefôr hvert år.

Oppdrettsanlegg har lenge vært kjent for å være ettertraktede steder for villfisk. Forskning fra Middelhavet de siste fem årene har slått fast at anleggene har fra hundre til tusen ganger mer villfisk rundt seg enn miljø lenger unna anleggene. I Middelhavet er overfiske et stort problem, og her har de beskyttede områdene rund opprettsanlegg vært regnet som et gode. Forskningen herfra viser også at villfisken rundt anlegget får større fettinnhold og dette kan igjen  føre til at de produserer mer egg enn sine ”kolleger”.

Det er også en kjent sak i Norge at fisk som sei, torsk og makrell samler seg rundt oppdrettsanlegg, men de økologiske virkningene anleggene har på villfisken er lite kjent.

Prosjektet vil fastslå hvor attraktive anleggene er på villfisken ved å bruke undervanns videokamera på ni anlegg i Norge; tre i Tromsø, tre i Trøndelag og tre i Hardangerfjorden – samt ni naturlige miljø uten oppdrett.

Prosjektet vil også samle inn villfisk (sei, torsk, makrell) som oppholder seg ved anlegg og villfisk fra andre miljø for å kunne avgjøre om fiskestørrelse, kroppstilstand, kost og mengde med parasitt avviker når fisken er knyttet til oppdrettsanlegg.

Informasjonen som vil komme fram rundt arter og antall villfisk som oppholder seg rundt oppdrettsanlegg, og hvordan tilknytningen til anleggene påvirker essensielle biologiske aspekt, vil kunne hjelpe ledere til å legge strategier som kan øke positive og minske eventuelle negative effekter.