Varmt og fuktig vær gjør at høysesongen for lyn kan starte i Norge. Juli og august regnes som de to månedene da det skjer flest lynnedslag. Rekordåret var i 2003 da 170 000 lynnedslag ble målt i Skandinavia den 17. juli. Av disse ble 70 000 registrert i Sør-Norge og ca 28 000 nedslag kom i Trøndelag.
Også i lomma
SINTEF Energiforskning har de siste årene tilbudt en egen nettjeneste (lyn-i-dag) der du får tilgang og kan se en oppsummering av lynaktiviteten siste døgnet. Lynnedslagene blir - minutt for minutt og gjennom hele døgnet - registrert som et punkt på kartet, og kartene oppdateres hvert 10. minutt.
På lyn-i-dag sidene er det også mulighet for å se på lynaktiviteten foregående dager, denne tjenesten heter lyn-i-går og er gratis.
Forskerne har nå gått et skritt videre og utviklet et verktøy som kan bringe de siste 24 timers lynaktivitet rett inn på mobilen din om du har en Smartphone eller en PDA. Via trådløst nettverk kan ”LIZ-2006” hente inn kart for hele landet med lyndata som oppdateres hvert 5. minutt. (lyn-i-lomma)
Nyttig registrering
Registrering av lynnedslag har lang tradisjon i Norge. Allerede på 1960- og 70-tallet var såkalte lyntellere utplassert i et relativt stort antall. Disse ga et bra dataunderlag, men man ønsket mer kunnskap. Etter hvert ble det etablert et automatisk system for registrering av lynnedslag. I dag er det Statnett SF som eier og driver lynregistreringssystemet i Norge som består av 14 sensorer tilknyttet en sentral prosesseringsenhet i Oslo.
Det er først og fremst kraftverksindustrien og luftfarten som kan dra nytte av SINTEFs tjeneste. Etter et strømbrudd i tordenvær kan lynregistreringen gi kraftforsyningen sjanse til å komme raskt i gang med tiltak som gir oss strømmen tilbake.
For arbeidere på lynutsatte anlegg, kan systemet også tjene som en varsling før tordenværet kommer. Med det slikt varsel blir det mulig å få stanset arbeid på elektriske linjer og i elektriske anlegg i tide.
Meteorologisk institutt abonnerer på SINTEFs lyn-tjeneste i dag.
