Til hovedinnhold
Norsk English

Kjøleteknologi på lag med naturen - glimt fra CO2-teknologiens gjenfødelse

På 1980-tallet blir verden klar over at menneskeskapte stoffer i varmepumper og kuldeanlegg har uheldige miljøeffekter. I Trondheim går en gruppe forskere til vår nære historie. De henter fram igjen naturens egne stoffer som erstatning for kjemikaliene.

En vinterdag i 1987 har en ung sivilingeniør bestemt seg. I et traust funkisbygg ytterst på Gløshaugens østbrink, høyt over en støvet fotballbane med det lite trivelige navnet ”Dødens dal”, er Petter Nekså på vei ut av kontordøra.

Nå vil han ta doktorgrad og rusler trappa opp til professor Gustav Lorentzen for å drøfte emne for studiene.

Varm og kald grad
Nekså jobber ved SINTEFs avdeling for kuldeteknikk. Hos NTH, i etasjen over, henger et skilt med headingen ”Institutt for kuldeteknikk”.

Misvisende navn i lekfolks ører. For disse fagmiljøene arbeider også med oppvarmingsløsninger. Kjøleanlegg og varmepumper er nemlig to sider av samme sak.

Fokus på ”arbeidshestene”
Lorentzen og Neksås samtaleemne er en gruppe såkalte arbeidsmedier. Arbeidsmedier er selve ”arbeidshestene” i varmepumper og kjøleanlegg – stoffer som sirkulerer i lukkede sløyfer i anleggene og som tar opp varme ett sted for så å avgi den et annet sted.

Dette er væsker, valgt etter sitt kokepunkt. Selv kald uteluft kan få et slikt medium til å koke dersom trykket er riktig.

Kan fjerne varme…
Kokingen stjeler varme fra omgivelsene. Slik får kuldeanlegg gjort sin jobb; å fjerne varme. Kokingen omgjør væsken i sløyfa til gass. Denne trykkes sammen i en elektrisk drevet kompressor. Dermed øker gassens temperatur og trykk.

Etterpå kjøles gassen. Den avgir varme. Til uteluft for eksempel, hvis varmen skal fjernes.

…og levere varme
Men varmen kan også avgis til vannet i kraner eller radiatorsystemer. Slik får varmepumper levert sitt produkt: Varme, kanskje hentet fra kald uteluft, nå løftet til en temperatur som gjør den nyttbar.

Når gassen avgir varme får den væskeform igjen, helt eller tilnærmet, og går via en trykkreduksjonsventil til startpunktet. Så starter prosessen på nytt.

Mange stoffer i kikkerten
De stoffene Lorentzen og Nekså diskuterer har interessante egenskaper med tanke på varmepumper som skal forestå høye temperaturløft. De blir enige om at doktorgraden skal vies denne gruppa arbeidsmedier. CO2 hører med her.

Men de to fokuserer ikke på tappevannsoppvarming. Og de nevner ikke bilkjøling.

Ikke ennå.

Men det går ikke så lang tid før begge deler er brennhete temaer i Trondheims forskningsmiljø.


Les videre: Til kamp for ozonlaget

Hydro med på laget

Fra hysj-hysj til åpenhet

Inn under panseret hos Toyota

Varmer vann - med lavt strømforbruk

Ut i verden - i regi av Shecco